I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Campus, et tema som har vært gjenstand for utallige undersøkelser og debatter opp gjennom årene. Campus er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner, og dets betydning strekker seg til en rekke felt, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse de ulike aspektene ved Campus, analysere dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens mulige implikasjoner for fremtiden. Vi håper denne artikkelen fungerer som en informativ og stimulerende kilde for alle som er interessert i å lære mer om dette fascinerende emnet.
En campus[a] brukes oftest om et universitetsområde, gjerne beliggende utenfor bykjernen, med biblioteker, forelesningssaler, studentboliger og store parkarealer.[4]
Universitetsområder, i for eksempel USA, har vanligvis stor grad av autonomi overfor lokale myndigheter, med egne ordensbestemmelser og eget politivesen, og er ofte samfunn i seg selv der både studenter og ansatte bor, arbeider og tilbringer all sin tid.[5]
I Norge brukes begrepet campus ved flere læresteder i betydningen universitetsområde, et sted der lærestedet har undervisnings- og/eller forskningsaktivitet.[4] Det brukes særlig for universiteter og høyskoler i betydningen studiested for undervisningsinstitusjoner som flere ulike steder, slik at hver bygningsansamling omtales som en campus. I betydningen universitetsområde kom ordet først inn i norsk omkring år 1999/2000, og ble tatt inn i ordboka i 2008.[6]
Universiteter som USN [7] og NTNU [8] omtaler alle sine undervisningssteder som campuser, mens UiT ofte differensierer mellom sine fire (store) campus og syv (små) studiesteder.