I dagens verden har Blågulara tatt en ledende rolle både i hverdagen og i den profesjonelle sfæren. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Blågulara blitt et tema av konstant interesse, som genererer debatter, forskning og nye måter å tilnærme seg det på. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på økonomien, har Blågulara påvirket på ulike måter, og transformert ikke bare måten vi samhandler på, men også måten vi tenker og forholder oss til miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Blågulara, og analysere dens betydning og dens utvikling over tid.
Blågulara | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Ara ararauna (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
blågulara | |||
Hører til | |||
Ara, araer, papegøyer | |||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | sump, skog | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Blågulara (Ara ararauna) er en fugl i gruppen araer og en av flere arter i slekten Ara.
Kroppen er i hovedsak blå og gul. Ryggen og vingene er blå, og bakfra sees kun blått. Brystet, og undersiden av vingene og halen, er gult.
Et parti foran på hodet er mørkegrønt. I området rundt øyet er det helt bart, med unntak fra små sorte fjær som danner et tydelig mønster. Under nebbet har fuglen en sort «krage» som går opp til ørene og fortsetter videre som ansiktsmønster. Nebbet er sort.
Blågulara blir cirka 80–90 cm lang, fr issen til tuppen av stjerten.
Blågulara spiser for det meste frukt og nøtter, men også egg og andre ting den kommer over. Den blir kalt «Sør-Amerikas skjære».
Fuglen er en vanlig selskapsfugl i norske hjem.