1800
I denne artikkelen vil vi utforske alle aspekter knyttet til 1800, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. VI VIL undersøke de ulike teoriene og studiene som har bidratt til vår forståelse av 1800, samt deres relevans i ulike sammenhenger, fra økonomi til populærkultur. Vi vil også ta for oss de etiske og moralske implikasjonene knyttet til 1800, og hvordan disse har påvirket måten dette temaet håndteres på i dag. Gjennom omfattende analyse vil vi søke å forstå den betydelige rollen 1800 har spilt gjennom historien og hvordan den fortsetter å forme vår verden i nåtiden.
MDCCC
◄ ·
17. århundre
◄ 18. århundre ►
19. århundre ·
►
◄ ·
1780-årene ·
1790-årene
◄ 1800-årene ►
1810-årene ·
1820-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1795 ·
1796 ·
1797 ·
1798 ·
1799
◄ 1800 ►
1801 ·
1802 ·
1803 ·
1804 ·
1805 ·
► ·
►►
| Begivenheter i 1800 |
|---|
| Dødsfall – Fødsler |
| Emner |
| Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Konflikt | Kunst |
| Litteratur | Musikk | Politikk | Sport | Vitenskap |
| Land |
| Danmark | Frankrike |
| Ledere |
| Statsledere |
| Gregoriansk kalender | 1800 MDCCC |
| Den franske republikanske kalender | 8–9 |
| Ab urbe condita | 2553 |
| Armensk kalender | 1249 ԹՎ ՌՄԽԹ |
| Kinesisk kalender | 己未年 (Jord Geit) 4496 eller 4436 — til — 庚申年 (Metall Ape) 4497 eller 4437 |
| Etiopisk kalender | 1792–1793 |
| Det jødiske året | 5560–5561 |
| Hindukalendere | |
| - Vikram Samvat | 1856–1857 |
| - Shaka Samvat | 1721–1722 |
| - Kali Yuga | 4900–4901 |
| Iransk kalender | 1178–1179 |
| Islamsk kalender | 1214–1215 |
| Nengō | Kansei 12 (寛政１２年) |
| Juliansk kalender | Gregoriansk minus 11 eller 12 dager |
| Koreansk kalender | 4133 |
1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Hendelser
- 14. mars – Kardinal Barnaba Chiaramonti ble valgt som pave Pius VII.
- 3. april – Gustav IV Adolf av Sverige ble kronet i Norrköping.
- 24. april – Library of Congress ble grunnlagt.
- 14. juni – Napoléon Bonaparte med 28 000 franskmenn vant over 30 000 østerrikere ledet av general Michael Friedrich von Mélas i slaget ved Marengo.
- Det hvite hus ble ferdigstilt.
Fødsler
- 7. januar – Millard Fillmore, amerikansk president (d. 1874)
- 12. februar – John Edward Gray, britisk zoolog og frimerkesamler (d. 1875)
- 18. februar – Halvor Christensen, norsk embetsmann og politiker (d. 1891)
- 22. april – Hans Leganger Reusch, norsk maler (d. 1854)
- 23. august – Frederik av Nør, dansk prins og stattholder (d. 1865)
- 5. september – Michael Gottlieb Bindesbøll, dansk arkitekt (d. 1856)
- 1. oktober – Lars Levi Læstadius, svensk prest og botaniker (d. 1861)
- 26. oktober – Helmuth von Moltke, tysk greve og generalfeltmarskalk (d. 1891)
- 4. desember – Emil Aarestrup, dansk lyriker og lege (d. 1856)
- 29. desember – Charles Goodyear, amerikansk oppfinner (d. 1860)
Dødsfall
- 9. januar – Jean Étienne Championnet, fransk general (f. 1762)
- 21. april – Jacob Juel, norsk-dansk embetsmann og forretningsmann (f. 1744)
- 25. april – William Cowper, engelsk lyriker (f. 1731)
- 7. mai – Niccolò Piccinni, italiensk komponist (f. 1728)
- 21. mai – Carl August Ehrensvärd, svensk sjømilitær og arkitekt (f. 1745)
- 7. juni – Joachim Otto Schack–Rathlou, dansk statsmann (f. 1728)
- 10. juni – Johann Abraham Peter Schulz, tysk komponist og kapellmester (f. 1745)
- 3. august – Friedrich Gilly, tysk arkitekt (f. 1772)
- 10. september – Johann Christoph von Wöllner, prøyssisk pastor og statsmann (f. 1732)
- 7. desember – Frederik Vilhelm Conrad Holck, dansk greve (f. ca. 1747)
