Ab urbe condita

I denne artikkelen inviterer vi deg til å gå inn i den spennende verdenen til Ab urbe condita. På denne måten vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ab urbe condita, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil fordype oss i implikasjonene, dens relevans i dag og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Likeledes vil vi analysere ulike perspektiver og meninger fra eksperter på området, med mål om å gi deg en bred og berikende visjon om Ab urbe condita. Gjør deg klar til å oppdage alt du trenger å vite om Ab urbe condita i denne artikkelen!

Denne artikkelen omhandler latinske begrepet. For boken av Livius, se Ab Urbe Condita (bok).
Mynten antoninianus av Pacatianus (død ca. 248), tronraner av romerske keiser Filip i 248. Det bærer forklaringen ROMAE AETER AN MIL ET PRIMO, «Til evige Roma, i dets en tusen og første år».

Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.)[a] er en latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)»,[b] som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr.[1] Frasen ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere i antikken. Skribenter i renessansen benyttet tidvis AUC på romerske manuskripter de publiserte grunnet misforståelsen at romerne selv vanligvis nummererte sine år ved dette systemet. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året. Året fra keiseren innsatt ble også benyttet for å identifisere årene, særlig i det bysantinske rike etter 537 da Justinian I den store beordret denne praksisen.

Noter

Type nummerering
  1. ^ Dio Cassius benytter «a.u.» i hans verk Romersk historie.
  2. ^ Bokstavelig oversettelse er «Fra byen har blitt grunnlagt».

Referanser

  1. ^ «ab urbe condita», Merriam Webster Dictionary

Eksterne lenker


Autoritetsdata