Skuddag
I dagens verden er Skuddag et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten i den politiske, sosiale, vitenskapelige eller kulturelle sfæren, har Skuddag fanget oppmerksomheten til mennesker fra alle samfunnslag. Dens innvirkning har blitt følt betydelig i forskjellige aspekter av dagliglivet, og har skapt debatt, refleksjon og handling. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Skuddag, analysere dens implikasjoner, opprinnelse, utvikling og fremtidsperspektiver. Det er ingen tvil om at Skuddag har markert et vendepunkt i samfunnet vårt, og forståelse av omfanget er avgjørende for å forstå dagens kontekst og mulige trender å følge.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året. I den julianske kalenderen var det skuddår hvert fjerde år, men fordi et gjennomsnittlig tropisk år manglet 11 minutter på å være 365,25 døgn, så forskjøv dette kalenderdatoen i forhold til årstiden (man brukte vårjevndøgn som markør). I Roma skjøt man inn skuddagen som et dobbeltdøgn, 24. februar, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. I den julianske kalenderen var skuddagen den sjette dagen før 1. mars. Den ble kalt ante diem bis sextum kalendas martias, forkortet bissextum. Da den gregorianske kalenderen ble innført i 1582 (år 1700 i Norge) endret man skuddår til hvert fjerde år, unntatt de årene som sluttet på hele hundretall og ikke var delbare med 400. I den gregorianske kalenderen heter 24. februar skuddagen (gammel arv), selv om det er 29. februar som blir skutt inn i kalenderen når det er skuddår. 29. februar forekommer bare i skuddår.