I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Wilhelm von Hanno. Fra dets opprinnelse til dets relevans i dag, har dette emnet fanget interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. Wilhelm von Hanno har gjennom årene vist seg å ha en betydelig innvirkning på ulike sider ved samfunn, kultur og hverdagsliv. Gjennom en uttømmende analyse vil vi grundig undersøke betydningen av Wilhelm von Hanno i ulike sammenhenger og dens posisjon i det aktuelle landskapet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og lære om Wilhelm von Hanno som vil gjøre deg målløs.
Wilhelm von Hanno | |||
---|---|---|---|
![]() Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno | |||
Født | 15. des. 1826[1][2][3][4]![]() Hamburg[5] | ||
Død | 12. des. 1882[1][2][3][4]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, billedhugger, kunstmaler, grafiker, frimerkekunstner ![]() | ||
Barn | Albert von Hanno[6] | ||
Nasjonalitet | Hamburg Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1884–) (Oslo)[7] | ||
Medlem av | Hamburger Künstlerverein von 1832 | ||
Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno (født 15. desember 1826 i Hamburg, død 12. desember 1882 i Christiania) var en tyskfødt norsk arkitekt, billedhugger, maler og grafiker som har tegnet en rekke viktige bygninger i Oslo, blant annet en del bygg på Akershus festning.
Wilhelms far, musikklærer og bibliotekar Johann Carl Hübner (født 1790), var opprinnelig fra Königsberg og tok senere tilleggsnavnet von Hanno, muligens som et herkomstnavn som anga et sted han kom fra eller bare for å skille ham fra andre med det svært vanlige navnet Hübner, som betyr bonde. Han flyttet senere til Hamburg, der sønnen Wilhelm ble født. Wilhelm von Hanno ble stamfar for slekten von Hanno i Norge.[8]
Wilhelm von Hanno fullførte Trefoldighetskirken i 1853–1858, påbegynt av arkitekt Alexis de Chateauneuf. Han arbeidet i kompaniskap med sin landsmann Heinrich Ernst Schirmer i årene 1853–1864. Sammen utformet de mange sentrale bygg i Oslo. Deres forslag til bygning for Stortinget, i tysk-gotisk stil, vant opprinnelig anbudskonkurransen.[9] Samarbeidet brøt sammen i forbindelse med utformingen av arkitekttegningene til Grønland kirke, en konkurranse von Hanno vant.[9]
Wilhelm von Hanno tegnet også obelisken som høsten i 1854 ble satt opp på Fuglenes i Hammerfest som det nordlige endepunkt for Den russisk-skandinaviske meridianbuen, i 2005 innskrevet i UNESCOs verdensarvliste som Struves meridianbue (The Struve Geodetic Arc). Meridianbuen strakte seg fra Hammerfest til Svartehavet, og målingene ble utført i tiden 1816–1855. I dagligtale kalles obelisken «meridianstøtten i Hammerfest». På oppfordring fra I.C. Dahl kom Heinrich Ernst Schirmer til Norge og ble Linstows assistent, deretter gikk Schirmer i kompaniskap med von Hanno i årene 1853–1864. Sammen utførte de flere jernbanestasjoner og leverte forslag til bygning for Stortinget i 1857.[10]
Von Hanno er opphavsmannen til «Posthornfrimerkene», verdens eldste frimerkemotiv i kontinuerlig bruk, lansert første gang i 1872.[11]
Wilhelm von Hannos svigerdatter Ingeborg Gjerdrum von Hanno[12] var barnebarn av generalløytnant og statsråd Harald Nicolai Storm Wergeland og Anne Sophie Wergeland (Schøyen);[13] hun var født og oppvokst på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune. Von Hanno tegnet stasjonsbygningene på Disenå stasjon og Seterstøa stasjon, samt Kongsvinger stasjon, Sander stasjon, Skarnes stasjon, Årnes stasjon, Haga stasjon, Blaker stasjon, Fetsund stasjon og første stasjonsbygningen på Lillestrøm stasjon.