I dagens verden har Harald Nicolai Storm Wergeland vært gjenstand for økende interesse og debatt på ulike områder. Dens innvirkning og innflytelse strekker seg over ulike felt og kontekster, og vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til et stadig mer mangfoldig publikum. Dens relevans er ubestridelig i dagens samfunn, og genererer refleksjoner, forskning og diskusjoner på jakt etter å forstå dens betydning og omfang. I denne forstand tar denne artikkelen som mål å ta opp temaet Harald Nicolai Storm Wergeland på en bred og detaljert måte, og utforske dets mange fasetter, implikasjoner og utfordringer som det utgjør på ulike områder. Virkningen av Harald Nicolai Storm Wergeland i ulike sammenhenger vil bli analysert, så vel som dens utvikling over tid, og tilbyr en omfattende visjon som bidrar til å berike forståelsen av dette emnet.
Harald Nicolai Storm Wergeland | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. mai 1814[1]![]() | ||
Død | 12. okt. 1893[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Krigsskolen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Militær grad | General | ||
Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893) var en norsk offiser, politiker og fjellklatrer.
Storm Wergeland vokste opp hos sin morbror, prost Nicolai Wergeland, og antok familienavnet Wergeland. Han vokste dermed opp sammen med sin kusine Camilla og sine fettere Henrik og Oscar Wergeland. Den ett år yngre fetteren Oscar fikk i likhet med Nicolai Wergeland en vellykket militær karrière.
Storm Wergeland og fetteren Oscar Wergeland ble begge opptatt ved Krigsskolen i 1826; Storm var da tolv år gammel og Oscar var elleve år gammel.
Storm Wergeland ble først sekondløytnant ved Bergenhus musketerkorps. I 1834 ble han premierløytnant og lærer i artilleri ved Krigsskolen. Han ble senere adjutant hos Oscar I. Wergeland ble oberst i 1857 og sjef for Generalstaben. Han ble generalmajor i 1859, og var statsråd for Armédepartementet fra 1860 til 1868. I 1875 ble han generalløytnant. Han ble innvilget avskjed i 1890.
I 1877 gikk han i bresjen for etableringen av «Det Norske Østers Compagni» med tilhørende «Wergelandsbua» i Langangen på grensen mellom Vestfold og Telemark.
Wergeland ble ridder av Dannebrogsordenen og hans ridderskjold henger i Fredriksborg slottskapell, Danmark, med i rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sverd og en pil, begge sølv.[3]
Wergeland var en variert skribent:
I forbindelse med oppdrag (1840) om oppmåling og kartlegging av Østre Jotunheimen, oppnådde Wergeland ry som fjellklatrer med flere førstebestigninger blant annet: