I våre dager er When the Saints Go Marching In et tema som har blitt stadig mer aktuelt i dagens samfunn. Med utviklingen av teknologi og globalisering har When the Saints Go Marching In blitt et grunnleggende aspekt i folks daglige liv. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har When the Saints Go Marching In satt et betydelig preg på måten vi samhandler med verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til When the Saints Go Marching In, fra dens innvirkning på mental helse til dens innflytelse på den globale økonomien. Vi skal også se på hvordan When the Saints Go Marching In har utviklet seg over tid og hvordan det har påvirket ulike samfunn og kulturer rundt om i verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå betydningen og implikasjonene av When the Saints Go Marching In i det moderne samfunnet.
When the Saints Go Marching In, også omtalt som bare «The Saints», er en amerikansk gospelhymne som ofte spilles av jazzorkestre og innen populærmusikk. Den ble særlig kjent da Louis Armstrong og hans orkester spilte den inn 13. mai 1938. Sangen må ikke forveksles med «When the Saints are Marching in».
Sangens opphav er uklart, men den kom fra en periode i USA der en rekke sanger med liknende temaer dukket opp. Den første kjente innspillingen av sangen var i 1923 av the Paramount Jubilee Singers. Sangen ble deretter spilt inn flere ganger på 1920-tallet, alle med varierende navn på sangen, men lik tekst. De begynte som saktegående, men tempoet gikk opp og rytmen ble mer aksenktuert utover 1920- og 1930-tallet. Enda sangen opprinnelig var brukt i gudstjenester, er det nå særlig som en jazzstandard at den er mest kjent.
Ike & Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på albumet The Gospel According To Ike And Tina i 1974.
Sangen har senere blitt gitt ut av flere artister, blant andre; Elvis Presley, The Beatles, Fats Domino, Jerry Lee Lewis, Bill Haley, Judy Garland og mange flere.
I New Orleans er det ikke uvanlig at sangen spilles som en sørgemarsj under en begravelse når kisten bæres til graven, og som en oppjazzet dixieland-versjon når kisten er nede i jorden.
Sangen er så populær at den ofte omtales som «Monsteret» av jazzmusikere, og enkelte musikere er så lei av å spille den at de krever ekstra betaling for å spille den etter ønske fra publikum.[1] En rekke sportsklubber, iblant dem Southampton FC, St Patrick's Athletic FC, St. Johnstone FC, St. Louis Blues og Tottenham Hotspur FC bruker sangen eller verjsoner av den som kjenningsmelodi.
Ettersom sangen har en uklar begynnelse og har utviklet seg på folkemunne, finnes det ingen «offisiell» versjon av den. Imidlertid finnes det mer eller mindre standardversjoner.
Samtlige vers begynner med en setning som gjentas og så kommer de to siste linjene «Lord I want to be in that number - When the saints go marching in». De to første linjene er jambisk tetrameter, altså fire lett-tunge verseføtter etter hverandre, slik at «when», «saints», «march» og «in» får trykket. Teksten er ofte som følger: