Sørgemarsj
I dagens verden er Sørgemarsj et tema som har fått stor aktualitet og interesse. Siden den dukket opp har den skapt debatt og diskusjon, og blitt et avgjørende punkt på forskjellige områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å krysse grenser og nå oppmerksomheten til ulike sektorer, både lokalt og globalt. Over tid har Sørgemarsj utviklet seg og fått forskjellige konnotasjoner, noe som gjør det til et ekstremt komplekst og flerdimensjonalt emne. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå Sørgemarsj, for å kunne adressere det bevisst og åpent, og dermed tillate berikelse og utvidelse av kunnskap rundt denne relevante problemstillingen.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Sørgemarsj (Marche funèbre) er en marsj som er skrevet for å uttrykke sorg eller nedtrykthet, gjerne med tanke på prosesjoner i begravelser.
Meget kjente sørgemarsjer er andre sats av Ludwig van Beethoven's 3. symfoni «Eroica» opus 55 fra 1803 og Chopins sørgemarsj (lytt ) av Frédéric Chopin, den er tredje sats i pianosonate nr. 2 opus 35 fra 1839.
Blant norske sørgemarsjer er Sørgemarsj over Rikard Nordraak av Edvard Grieg, og Ole Olsens sørgemarsj (opus 41) av Ole Olsen, som Olsen opprinnelig skrev til sin svoger.