Vitenskapsåret 1909
I dag står vi overfor et ekstremt relevant tema som har fanget interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. Vitenskapsåret 1909 har skapt stor debatt og har utløst utallige meninger og refleksjoner i en rekke sammenhenger og områder. Det er et tema som har blitt en grunnleggende del av den offentlige samtalen, både i den politiske og kulturelle sfæren. Det er derfor det er viktig å fordype seg i dette emnet, utforske dets implikasjoner og analysere i detalj dets betydning i dagens samfunn. I denne artikkelen søker vi å belyse Vitenskapsåret 1909 og ta for oss ulike perspektiver som lar oss forstå dens betydning og innvirkning på verden vi lever i.
| Vitenskapsåret 1909 |
| 1907 | 1908 | 1909 | 1910 | 1911 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1909 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1909.
Hendelser
- Charles Walcott oppdager Burgess Shale.
- Se også: Arkeologiåret 1909
- Det førsta fotografiet av Halleys komet tas.
- Albert Einstein og Albert Grossman begynner å utvikle en teori som binder sammen en metrisk tensor med gravitasjonen.
- Ernest Rutherford beskyter en tynn folie med alfapartikkeler med det resultatet at de fleste passerer igjennom, men en del reflekteres. Av eksperimentet dras konklusjonen at atomene har en positiv kjerne.
- Ernest Shackletons ekspedisjon finner den magnetiske Sydpolen.
- Karl Landsteiner utvikler et system av blodtyper.
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1909
- Leo Baekeland presenterer plasten bakelitt.
- Louis Bleriot blir den første til å fly over Den engelske kanal med en farkost som er tyngre enn luft.
Prisvinnere
- Bigsbymedaljen: John Smith Flett
- Copleymedaljen: George William Hill
- Davymedaljen: James Dewar
- Hughesmedaljen: Richard Glazebrook
- Nobelpriser:
- Wollastonmedaljen: Horace Bolingbroke Woodward
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 5. | Stephen Cole Kleene |  USA-amerikansk |
matematiker | 1994 | ||
| Februar | 3. | Åke Holm |  svensk |
entomolog | 79 | 1989 | [1] |
| 9. | Giulio Racah |  israelsk |
matematiker og fysiker | 1965 | |||
| Mars | 22. | Nathan Rosen | israelsk |
fysiker | 1995 | ||
| April | 13. | Stanisław Marcin Ulam |  polsk USA-amerikansk |
matematiker | 75 | 1984 | [2] |
| 22. | Rita Levi-Montalcini |  italiensk |
biolog, nobelprisvinner 1986 | 103 | 2012 | ||
| Mai | 7. | Edwin Land | USA-amerikansk |
oppfinner og grunnlegger av Polaroid | 1991 | ||
| Juli | 17. | Knut Fægri |  norsk |
professor i botanikk og paleoøkologi | 92 | 2001 | [3] |
| August | 4. | Saunders MacLane | USA-amerikansk |
matematiker | 2005 | ||
| November | 24. | Gerhard Gentzen |  tysk |
matematiker | 1945 |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 8. | Harry Govier Seeley |  britisk |
paleontolog, mottaker av Lyellmedaljen 1885 | 69 | 1839 | [4] |
| 12. | Hermann Minkowski | tysk |
matematiker | 44 | 1864 | ||
| Juli | 11. | Simon Newcomb |  canadisk |
astronom og matematiker | 74 | 1835 | |
| August | 27. | Emil Christian Hansen |  dansk |
mykolog | 1842 |
Bildegalleri
-
Harry Govier Seeley
(1839-1909) -
Stanisław Marcin Ulam
(1909-1984) -
Åke Holm
(1909-1989) -
.jpg)
Referanser
- ^ Åke Holm i Nationalencyklopedin
- ^ (en) Stanislaw Ulam i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (no) «Knut Fægri» i Store norske leksikon
- ^ (en) H. G. Seeley British paleontologist i Encyclopædia Britannica Online