I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Peter Waage og utforske dens forskjellige fasetter. Peter Waage er et spennende tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, er Peter Waage et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på Peter Waage og diskutere dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi utforske den nyeste forskningen og funnene knyttet til Peter Waage, for å belyse dette fascinerende emnet. Uten tvil er Peter Waage et tema som er verdt oppmerksomhet og refleksjon, og denne artikkelen søker å gi et bredt og fullstendig blikk på det. Gjør deg klar til å gå inn i Peter Waages verden og oppdag alt den har å tilby.
Peter Waage | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. juni 1833[1][2]![]() Flekkefjord[3] | ||
Død | 13. jan. 1900[2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, geolog, professor, fysiker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
Nasjonalitet | Norge[4] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo[4] | ||
Fagfelt | Fysikalsk kjemi, kjemi[5] | ||
Kjent for | Massevirkningsloven (sammen med: Cato Guldberg) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Peter Waage (født 29. juni 1833 i Flekkefjord, død 13. januar 1900 i Kristiania) var en norsk professor i kjemi, kjent for at han sammen med Cato Guldberg utviklet massevirkningsloven i 1864.[6] Utredningen av massevirkningsloven ble publisert i 1864. Guldberg og Waage-medaljen er innstiftet til deres minne.
Waage vokste opp på gården Vaage på øya Hidra. Han ble elev ved Bergen katedralskole i 1849, begynte etter examen artium 1854 å studere medisin, men skiftet fag til mineralogi og kjemi. Han ble universitetsstipendiat i 1859 og tilbrakte noe tid i Frankrike og Tyskland. Etter sin hjemkomst i 1861 ble han lektor. Waage var professor 1866 til sin død i 1900, etterfulgt av David Hercules Tornøe (midlertidig dosent) og Heinrich Jacob Goldschmidt fra 1901.
I sitt andre ekteskap var Waage svoger med kollegaen Cato Guldberg og diakonipioneren Cathinka Guldberg. Waage oversatte Julie von Hausmanns salme Så ta da mine hender fra tysk til norsk.
Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.