Stetoskop

I dagens verden har Stetoskop tatt en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Enten innen teknologi, politikk, kultur eller andre aspekter av livet, har Stetoskop klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innflytelse har blitt så betydelig at det er umulig å ignorere dens innvirkning på måten vi tenker, handler og lever på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og rollen som Stetoskop spiller i livene våre, samt utfordringene og fordelene som denne virkeligheten fører med seg.

Et moderne stetoskop.

Stetoskopet er et akustisk redskap for å lytte etter kroppslyder, det være seg fra hjerte, lunge, buk eller blodårer. Stetoskop brukes også ved måling av blodtrykk.

Stetoskop består av de to greske ord stethos (bryst) og skopos (undersøkelse). Hermed er stetoskopets funksjon også gitt - en undersøker av brystregionen. Stetoskopet ble utviklet av den franske lege René Laennec i 1819.[1]

På stetoskophodet er det ofte to sider, en side med plastmembran som er velegnet for høyere lydfrekvenser, og en «klokke» som er mer velegnet for lavere frekvenser.

Hjertebilyder

Ved lytting på hjertet, høres første og andre hjertetone som representerer lukking av hjerteklaffene. Systole er den fasen da hjertet trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren, aorta og lungepulsåren. Diastole er det fasen da blodet strømmer fra forkamrene til hjertekamrene. Systoliske bilyder er lyder av turbulens i blodet på grunn av dårlig åpning av klaffene mot pulsårene, eller lekkasje i ventilene mellom hjertekamre og forkamre. Diastoliske bilyder er oftest lekkasje tilbake i ventilene mot hovedpulsåra og lungepulsåra.

Referanser

  1. ^ * John R. Scherer: Before cardiac MRI: Rene Laennec (1781–1826) and the invention of the stethoscope. i Cardiology Journal. Bd. 14, Nr. 5, 2007, ISSN 1897-5593, S. 518–519, PMID 18651515.