Thomas Steitz

Thomas Steitz
Thomas Arthur Steitz under pressekonferansen i 2009
Født		23. aug. 1940[1][2][3][4] Milwaukee[5][6][7]
Død		9. okt. 2018[8][3] (78 år) Branford
Beskjeftigelse		Biokjemiker, molekylærbiolog, universitetslærer, kjemiker, krystallograf, biofysiker, biolog
Utdannet ved		Harvard University (–1966) (akademisk grad: doktorgrad)[9][10] Lawrence University Wauwatosa East High School
Doktorgrads- veileder		William Nunn Lipscomb jr. (1966)[10]
Ektefelle		Joan A. Steitz
Nasjonalitet		USA[11][12][13]
Gravlagt		Grove Street Cemetery[3]
Medlem av		Royal Society (2011) National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences American Association for the Advancement of Science[14]
Utmerkelser		11 oppføringer Nobelprisen i kjemi (2009) (sammen med: Venkatraman Ramakrishnan, Ada Yonath)[15][16] Keio-prisen i medisin (2006)[17] Gairdner Foundation International-prisen (2007) (vinner: Harry F. Noller) Pfizer Award in Enzyme Chemistry (1980) Rosenstiel-prisen (2000)[18] Sir Hans Krebs-medaljen (2000) Sterling Professor Honorary Doctorate of University of Buenos Aires Utenlandsk medlem av Royal Society (2011)[19] Newcomb Cleveland Prize Honorary doctor of the University of Bordeaux (2014)[20]
Arbeidssted		Yale University
Fagfelt		Krystallografi
Thomas Steitz på Commons

Nobelprisen i kjemi 2009

Thomas Arthur Steitz (født 23. august 1940 i Milwaukee i USA, død 9. oktober 2018 i Branford i Connecticut^[21][22]) var en amerikansk biokjemiker og professor ved Yale University. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2009 sammen med landsmannen Venkatraman Ramakrishnan og israeleren Ada Yonath, for studier av ribosomens struktur og funksjon.^[23]

Steitz tok B.A. i kjemi i 1962 ved Lawrence University i Appleton i Wisconsin.^{[trenger referanse]} Han promoverte til doktorgraden i 1966 ved Harvard University for William Lipscomb.^{[trenger referanse]}

Etter et postdoktoropphold ved det britiske MRC i Cambridge virket han fra 1970 ved Yale University i New Haven i Connecticut. Der forsket og underviste han som Sterling professor for molekylær biofysikk og biokjemi og dessuten som HHMI Investigator ved Howard Hughes Medical Institute.^{[trenger referanse]}

Steitz offentliggjorde i 1998 den første krystallstruktur innen ribosomenes store underenhet.^[24]

Steitz var gift med Joan A. Steitz, en annen ledende biokjemiker og professor ved Yale University.

• Yin, Y.W. og Steitz, T.A. Structural basis for the transition from initiation to elongation transcription in T7 RNA polymerase. Science 298, 1387-1395 (2002)
• Schmeing, T.M., Huang, K.S., Strobel, S.A. og Steitz, T.A. An induced-fit mechanism to promote peptide bond formation and exclude hydrolysis of peptidyl-tRNA. Nature 438, 520-524 (2005)
• Tu, D., Blaha, G., Moore, P.B. og Steitz, T.A. Structures of MLSBK antibiotics bound to mutated large ribosomal subunits provide a structural explanation for resistance. Cell 121, 257-270 (2005)
• Li, W., Kamtekar, S., Xiong, Y., Sarkis, G.J., Grindley, N.D.F. og Steitz, T.A. Structure of a synaptic γδ resolvase tetramer covalently linked to two cleaved DNAs. Science 309, 1210-1215 (2005)
• Bailey, S., Wing, R.A. og Steitz, T.A. The structure of T. aquaticus DNA polymerase III is distinct from eukaryotic replicative DNA polymerases. Cell, (2006)

• (en) Thomas A. Steitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Nobelprisen i kjemi 2009 hos Nobelprize.org
• (en) Thomas Steitz hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 2009