Ryoji Noyori

Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Ryoji Noyori, som er av stor relevans i den nåværende konteksten. Fra ulike perspektiver vil betydningen og virkningen av Ryoji Noyori i dagens samfunn bli analysert. Likeledes vil ulike aspekter knyttet til Ryoji Noyori bli undersøkt, for å gi et helhetlig syn på dette temaet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil implikasjonene av Ryoji Noyori bli utforsket på ulike områder, fra det personlige til det globale nivået. Derfor har denne artikkelen som mål å tilby en komplett og oppdatert visjon av Ryoji Noyori, med det formål å generere en berikende debatt og oppmuntre til kritisk refleksjon rundt dette temaet.

Ryoji Noyori
Født3. sep. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Kobe, Japan
BeskjeftigelseKjemiker, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i ingeniørvitenskap (deles ut av: Universitetet i Kyoto)
doktor nauk i ingeniørvitenskap (1967) (deles ut av: Universitetet i Kyoto)
Utdannet ved
6 oppføringer
Universitetet i Nagoya
Harvard University
Universitetet i Kyoto (1957–1961) (akademisk grad: bachelorgrad)
Universitetet i Kyoto (1961–1963) (akademisk grad: mastergrad)
Universitetet i Kyoto (1963–1967) (akademisk grad: doktorgrad)
Nada Junior and Senior High School
Doktorgrads-
veileder		Hitoshi Nozaki
NasjonalitetJapan[5][6]
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society (2005)
Det pavelige vitenskapsakademi
National Academy of Sciences (2003–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[7]
Det japanske akademi
Det polske vitenskapsakademi
Det kinesiske vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
æresdoktor ved universitetet i Alicante
American Association for the Advancement of Science[7]
UtmerkelserNobelprisen i kjemi (2001)
ArbeidsstedHarvard University
Universitetet i Nagoya
Meijo University
FagfeltKjemi
Ryoji Noyori på Commons
Nobelprisen i kjemi
2001

Ryoji Noyori (født 3. september 1938 i Kobe) er en japansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2001 sammen med amerikaneren William Standish Knowles, for arbeidet med kiralt katalyserende hydrogeneringsreaksjoner.[8] Amerikaneren K. Barry Sharpless ble tildelt den andre halvparten av prispengene.

Han tok doktorgrad ved Kyoto University i 1967, og har siden 1972 vært professor i kjemi ved Nagoya University i Nagoya.[9]

Mange molekyler opptrer i to former som er speilbilder av hverandre – akkurat som våre hender er hverandres speilbilder. Slike molekyler kalles kirale. I naturen har det vist seg at den ene formen ofte dominerer. I våre celler passer derfor den ene speilbildeformen av et molekyl som «hånd i hanske», i motsetning til den andre som kan være skadelig. Nobelprisvinnerne fra 2001 utviklet molekyler som kan katalysere viktige reaksjoner slik at kun den ene av de to speilbildeformene dannes. Katalysatormolekylet, som selv er kiral, påskynder reaksjonen uten å selv forbrukes. Metodene har fått stor praktisk betydning i industrielle prosesser for fremstilling av legemiddel, som blant annet antibiotika, antibetennelsesmiddel og hjertemedisiner.

Mellom 2003 og 2015 var han president av RIKEN, et japansk naturvitenskapelig forskningsinstitutt.[10]

Æresbevisninger

  • The Chemical Society of Japan Award for Young Chemists, 1972[9]
  • The Matsunaga Prize (Matsunaga Memorial Foundation, Japan), 1978[9]
  • The Chunichi Cultural Prize (Chunichi Newspaper Co., Japan), 1982[9]
  • The Chemical Society of Japan Award, 1985[9]
  • The Naito Foundation Research Prize (Naito Science Foundation, Japan), 1988[9]
  • The Fluka Prize, Reagent of the Year (Fluka Chemie AG, Switzerland), 1989
  • The Centenary Medal (The Royal Chemical Society, UK), 1990
  • The Toray Science & Technology Prize (Toray Science Foundation, Japan), 1990
  • The Merck-Schuchardt Chair (BOSS Symposium, Belgium), 1990
  • The J. G. Kirkwood Award (Yale University, USA), 1991
  • Asahi-prisen (Asahi Culture Foundation, Japan), 1992
  • Tetrahedron Prize for Creativity in Organic Chemistry (Pergamon Press, UK), 1993
  • The Keimei Life Science Prize (Keimei Foundation, Japan), 1994
  • The Japan Academy Prize, 1995
  • The Arthur C. Cope Scholar Award (American Chemical Society), 1996
  • Bonn Chemistry Award (University of Bonn and Pinguin Foundation, Germany), 1996
  • The Arthur C. Cope Award (American Chemical Society), 1997
  • The Chirality Medal (International Symposium on Chiral Discrimination), 1997
  • The George Kenner Award (University of Liverpool, UK), 1997
  • Person of Cultural Merit (Japanese Government), 1998
  • The King Faisal International Prize for Science (King Faisal Foundation, Saudi Arabia), 1999
  • The Cliff S. Hamilton Award (University of Nebraska, USA), 1999
  • ISI Citation Laureate Award (ISI/Thomson Scientific Inc., USA/Japan), 2000
  • The Order of Culture (Japanese Emperor/Government), 2000
  • The Special Award (The Society of Synthetic Organic Chemistry, Japan), 2001
  • The Wolf Prize in Chemistry (Wolf Foundation, Israel), 2001
  • The Roger Adams Award in Organic Chemistry (American Chemical Society), 2001
  • Nobelprisen i kjemi, 2001
  • Lomonosovs gullmedalje, 2009
  • Sir Derek H. Barton Gold Medal, 2010

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Noyori Ryoji, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Noyori-Ryoji, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023934, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id noyori-ryoji, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Ryōji Noyori, SNAC Ark-ID w6dk3csd, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, «Nobel Prize»
  6. ^ WorldAtlas, «Japan famous native sons and daughters»
  7. ^ a b Notable Names Database
  8. ^ David, Adam, (11. oktober 2001). «Chemistry Nobel 2001». Nature News (på engelsk). doi:10.1038/news011011-17. Besøkt 8. oktober 2018. 
  9. ^ a b c d e f «The Nobel Prize in Chemistry 2001». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2018. 
  10. ^ «Ryoji Noyori to step down as RIKEN president | RIKEN». www.riken.jp (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2018. 

Eksterne lenker