I våre dager har Teddy Wilson blitt et høyaktuelt tema i det moderne samfunnet. Oppmerksomheten har vært fokusert på denne saken på grunn av dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Ettersom Teddy Wilson fortsetter å være gjenstand for debatt og diskusjon, er det avgjørende å analysere i detalj dens implikasjoner og konsekvenser for vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Teddy Wilson, undersøke dens innflytelse på forskjellige områder og dens utvikling over tid. På samme måte vil vi ta for oss de forskjellige tilnærmingene og posisjonene som er tatt av eksperter og opinionsledere angående dette spørsmålet, for å tilby en omfattende og objektiv visjon.
Teddy Wilson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Theodore Shaw Wilson 24. nov. 1912[1][2][3][4] ![]() Austin[5][6] | ||
Død | 31. juli 1986[1][2][3][4]![]() New Britain | ||
Beskjeftigelse | Pianist, musikkpedagog, jazzmusiker, orkesterleder ![]() | ||
Utdannet ved | Tuskegee University The Juilliard School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | Teddy Wilson and his Orchestra | ||
Utmerkelser | NEA Jazz Masters | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz[7] | ||
Instrument | Piano[8] | ||
Plateselskap | Columbia Records | ||
Nettsted | http://www.pbs.org/jazz/biography/artist_id_wilson | ||
IMDb | IMDb | ||
Theodore Shaw «Teddy» Wilson (født 24. november 1912 i Austin i Texas, død 31. juli 1986 i New Britain i Connecticut) var en amerikansk jazzmusiker (piano) og orkesterleder, kjent som en av swingjazz-epokens ledende.
Wilson voks opp i Alabama, var i «Speed Webb» med broren Gus Wilson trombone (Detroit, 1929), før han erstattet Art Tatum i Milt Seniors band (Ohio). Deretter var han i Louis Armstrongs orkester (Chicago, 1932) og Benny Carters «Chocolate Dandies» (New York City, 1933), før han ble med i Benny Goodman's band (1935–39). Han medvirket på utgivelser med Willie Bryants band (1934–35), samt Billie Holiday, Lena Horne, Ella Fitzgerald og Lester Young. Senere ledet han eget storband (1939), egen sekstett på «Cafe Society» (1940–44), egen trio, samt var husmusiker for CBS. Han jobbet siden som foreleser ved The Juilliard School (1945–52), ellers som frilans, og turnerte med Goodman i Sovjet (1962). Mot slutten var han i trio med sine sønner Teddy bass og Steven trommer.
Wilson var forbilde for det norske begrepet Kløverjazz (i tillegg besto trekløveret av Roy Eldridge og Chu Berry).[9] Teddy Wilson spilte en rekke ganger med skandinaviske musikere, først med Yngve Åkerberg på bass og Jack Norén på trommer, på Piano pastries (1952).
Med Niels-Henning Orsted Pedersen bass og William Schiøpffe/Bjarne Rostvold trommer utkom The noble art of T.W. (1968). Wilson figurerer på Ben Websters Live at Stampen (1969–73), og medvirket også Rowland Greenberg.
I trio med danske Jesper Lundgaard på bass og Ed Thigpen på trommer utkom Revisits the Goodman years (1980).