I våre dager er Kløverjazz et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Folk er stadig mer interessert i å utforske og forstå virkningen Kløverjazz har på deres daglige liv. Enten fra et personlig, faglig eller sosialt synspunkt, har Kløverjazz blitt et grunnleggende element som vi ikke kan ignorere. Det er derfor vi i denne artikkelen ønsker å fordype oss i temaet Kløverjazz, utforske dens forskjellige dimensjoner og prøve å kaste lys over dens betydning i den moderne verden. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling over tid og hvordan den har påvirket måten vi lever og forholder oss til. Uten tvil er Kløverjazz et fascinerende tema som fortjener å bli analysert i dybden.
Kløverjazz betegner en jazz-stil, og brukes om norske utøvere og orkestre. Stilen innebærer såkalt «rytmemusikk» fra swingjazz-epoken, spesielt slik den ble spilt av trekløveret Teddy Wilson piano, Chu Berry saksofon og Roy Eldridge trompet.[1] Det var 50-tallets artister som Rowland Greenberg og Cecil Aagaard som tok i bruk begrepet. Jazzhistorikerne Johs. Bergh og Bjørn Stendahl beskrev denne stilarten i Cool, kløver og dixie: Jazz i Norge 1950-60 (Norsk jazzarkiv, 1997).[2]