Sørv

I denne artikkelen skal vi analysere i dybden Sørv, et tema av stor relevans og interesse i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Sørv skapt debatt og økende interesse blant eksperter og allmennheten. Gjennom de neste linjene vil vi utforske de ulike aspektene rundt Sørv, fra dens historiske betydning til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Sørv, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette emnet.

Sørv
Nomenklatur
Scardinius erythrophthalmus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sørv[1]
(flossmort, planke, plunke, sorv, syrje, syrril, sørje, plane)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenKarpefisker
FamilieKarpefamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
ver 2015
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2018

Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: i Europa og Asia i landene rundt Nordsjøen, Østersjøen, Aralsjøen, Svartehavet og Det kaspiske hav; har blitt innført til Irland, USA, Marokko, Madagaskar, Tunisia, New Zealand, Canada og Spania

Sørv (Scardinius erythrophthalmus) er en liten, tilpasningsdyktig karpefisk som er vanlig i ferskvann i store deler av Sentral- og Øst-Europa. I Norge finnes fisken hovedsakelig i innsjøer i fylkene rundt Oslofjorden, men den er også oppdaget i Rogaland i Lille Stokkavatn og Store Stokkavatn ved Stavanger.[1]

I Aust-Agder finnes den i Longumvannet i Arendal. I Rorevannet og Reddalsvannet og Rangetangen i Grimstad.[3]

Sørv var oppført i kategorien høy risiko i Norsk svarteliste 2007. Den var ikke oppført i Norsk svarteliste 2012 på grunn av at den forekommer naturlig i deler av Norge. Sørv har i dag et stort invasjonspotensial, og den dukker stadig opp i nye lokaliteter. Dette gjelder spesielt på Sørlandet, men spredningen på Østlandet er også faretruende. Den økologiske effekten av sørv er vurdert som middels, og den plasseres følgelig i kategorien svært høy risiko. Det er mangel på kunnskap om sørvens biologi og interaksjon med andre fiskearter i norske vassdrag.[2] I Fremmedartslista 2018 som også omfatter regionalt fremmede arter, er sørv plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][4]

Levesett

Sørvens næring består hovedsakelig av vegetasjon, samt vanninsekter og larver, små krepsdyr og snegler. Sørven gyter i om våren i store ansamlinger på grunt vann.

Vanlig størrelse varierer med den aktuelle vannforekomsten; noen steder danner den tette bestander der fisk over 200-300 gram er sjeldne, mens den andre steder kan nå størrelser på godt over 1 kilo. En sørv på over 900 gram kan sies å være en stor sørv de fleste steder. Norgesrekorden er på 1420 gram og ble tatt i 2011 i Skinnerflo i Råde.[5]

Referanser

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ a b c Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for sørv Scardinius erythrophthalmus som SE for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 6. april 2023. 
  3. ^ Agderposten – Ufisk gir drikkevannstrøbbel
  4. ^ Tabell 4. Risikovurderte fremmede arter i Norge 2007. Norsk svarteliste 2007. Artsdatabanken. s. 80. ISBN 978-82-92838-02-0. 
  5. ^ Villmarksliv, offisielle norgesrekorder

Eksterne lenker