Sune K. Bergström

I dagens verden har Sune K. Bergström tatt en grunnleggende rolle i folks liv. Siden fremveksten har Sune K. Bergström generert en betydelig innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, fra måten vi kommuniserer på til måten vi utfører våre daglige aktiviteter. I denne artikkelen vil vi utforske rollen som Sune K. Bergström spiller i vårt daglige liv, samt dens innvirkning på forskjellige områder. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i det akademiske feltet, har Sune K. Bergström vist seg å være et tema med stor interesse og relevans i dag. Gjennom denne forskningen vil vi søke å bedre forstå rollen Sune K. Bergström spiller i livene våre og dens innflytelse på verden rundt oss.

Sune Karl Bergström
FødtSune Karl Bergström
10. januar 1916
Stockholm, Sverige
Død15. august 2004 (88 år)
Stockholm[1]
BeskjeftigelseBiokjemiker, kjemiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
EktefelleMaj Nelly Nelly Bergström
FarQ131480246[2]
MorQ131480253[2]
BarnSvante Pääbo[3]
NasjonalitetSvensk
GravlagtNorra begravningsplatsen (2004)[4][5]
Medlem av
10 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det pavelige vitenskapsakademi[6]
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Det russiske vitenskapsakademi
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
National Academy of Sciences (1973–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin
Louisa Gross Horwitz Prize
SpesialitetBiokjemi
ArbeidsstedLunds universitet
Karolinska Institutet
FagfeltBiokjemi
Doktorgrads-
studenter
Bengt Samuelsson
Jan-Åke Gustafsson
Kjent forProstaglandin

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1982

Sune Karl Bergström (1916–2004) var en svensk biokjemiker. I 1965 ble han valgt inn i det kongelige svenske vitenskapsakademiet, og i 1983 ble han akademiets formann. Han ble valgt inn i Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i 1965. Bergström ble valgt inn i Nobelstiftelsens styre i Sverige i 1975.[7]

Samme året fikk han Louisa Gross Horwitz Prize fra Columbia University sammen med Bengt I. Samuelsson, som også var en av de to han delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin med i 1982. Den tredje var John R. Vane. De fikk den for oppdagelser i forbindelse med prostaglandin og relaterte substanser.

Bergström sine sønner er evolusjonsgenetikeren Svante Pääbo og forretningsmannen Rurik Bergström.

Referanser

  1. ^ Nobelstiftelsen, «Sune K. Bergström - Facts»
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Kungsholms kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0011/C I/37 (1916), bildid: 00026626_00014, sida 10», besøkt 16. mai 2019, «257,Jan,10,1...Karl Sune Detlov»
  3. ^ Kate Connolly, «Svante Pääbo: ‘It’s maybe time to rethink our idea of Neanderthals’», publisert i The Guardian, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 12. januar 2023, besøkt 12. januar 2023, «My father had two families and we were the undisclosed one, the other was the official one,,,The fact that his father, Sune Bergström, a biochemist, was himself awarded the Nobel prize (also for physiology or medicine) in 1982 for his work on prostaglandins, had little influence on Pääbo’s own scientific path he says.»
  4. ^ Svenskagravar.se, «Bergström, KARL SUNE DETLOF», besøkt 27. mai 2023
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 9329193, www.findagrave.com, besøkt 23. juni 2024
  6. ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/bergstrom
  7. ^ Sune K. Bergström – Autobiography

Eksterne lenker