I dagens verden er Günter Blobel et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på populærkulturen, har Günter Blobel blitt et samlingspunkt for debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Günter Blobel og undersøke dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dens opprinnelse til dens mulige konsekvenser, vil vi fordype oss i en dybdeanalyse av Günter Blobel og dens rolle i den moderne verden.
Günter Blobel | |||
---|---|---|---|
Født | 21. mai 1936[1][2][3][4]![]() Niegosławice[2] | ||
Død | 18. feb. 2018[2][3][5]![]() New York[2] | ||
Beskjeftigelse | Biolog, biokjemiker, lege, universitetslærer, cellebiolog ![]() | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | |||
Doktorgrads- veileder | George Emil Palade | ||
Søsken | Reiner Blobel | ||
Nasjonalitet | Nazi-Tyskland Tyskland USA | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Atlanterhavsbroen
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det pavelige vitenskapsakademi (2001–) National Academy of Sciences (1983–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1992–) (tilknytning: AE section Cell and developmental biology)[6] Det russiske vitenskapsakademi (2008–) (utanlandsk medlem) European Molecular Biology Organization | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001)[7]
Albert Lasker Basic Medical Research Award (1993)[8] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1999)[9][10] Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Gairdner Foundation International-prisen (1982) Kong Faisals internasjonale vitenskapspris (1996) (sammen med: James E. Rothman, Hugh Pelham) Otto Warburg-medaljen (1983)[11] Louisa Gross Horwitz-prisen (1987)[12] Massry-prisen (1999) Max Delbrück Medal (1992) E. B. Wilson Medal (1986)[13] Humboldt Research Fellowship Max-Planck-Forschungspreis (1992) NAS Award in Molecular Biology (1978)[14] Richard Lounsbery Award (1983)[15] Keith R. Porter Lecture (1986) Humboldtprisen Fellow of the AACR Academy (2014) Great Immigrants Award (2006)[16][17] | ||
Etnisitet | Tysk-amerikansk | ||
Bopel | Manhattan | ||
Arbeidssted | Rockefeller University | ||
Fagfelt | Biologi, biokjemi,[18] molekylær kjemi,[18] cytologi[18] | ||
Doktorgrads- studenter | Peter Walter David J. Anderson | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1999 |
Günter Blobel (født 21. mai 1936 i Waltersdorf i Schlesien, død 18. februar 2018 i New York City) var en tysk-amerikansk biomedisiner. Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1999 og mottok Pour le Mérite og andre utmerkelser.
Hans familie måtte i 1945 flykte fra Schlesien fra de fremrykkende sovjetiske styrker under annen verdenskrigs siste stadier i Europa. Under flukten passerte de dn fortsatt intakte storbyen Dresden, og var kommet seg videre da byen ble bombet den 13. til 15. februar 1945 ved en av krigens mest omgattende bombeangrep. De var nære nok til å se også med seg hva som skjedde, og det gjorde et stort inntrykk på den fa åtte år gamle gutten.[trenger referanse]
Etter krigen bodde familien først i Sachsen der Blobel fikk på gymnasiet i Freiberg.
Etter medisinstudium i Frankfurt am Main, München, Kiel, Freiburg og Tübingen, som ble avsluttet med den medisinske doktorgrad (dr.med.) ved University of Wisconsin–Madison i 1967, ble han tilknyttet Rockefeller-universitetet i New York City og arbeidet sammen med den senere nobelprisvinner George Pallade. Han ble professor i 1992.[trenger referanse]
Hans hovedforskningsfelt var mekanismene ved den indrecellulære sortering av proteiner og søkenen etter muligheter for å opprettholde deres funksjon optimalt.[trenger referanse]
I menneskets celler fannes fortløpende en mengde livsviktige proteiner som måe transporteres ut av cellen eller til cellens forskjellige bestanddeler. Blobel oppdaget hvordan nydannede proteiner passerer in genom organellenes hyll, membraner, og hvorden de dirigeres til rett sted i cellen.[trenger referanse]
Allerede tidlig på 1970-tallet oppdaget han at nydannede proteiner har et innebygd signal som er avgjørende for at de styres til og trenger igjennom det såkalte endoplasmatiske nettverkets membran.[trenger referanse] Han viste også at lignende «adresselapper» dirigerer proteinene til cellens øvriga organeller.[trenger referanse]
De prinssiper som Günter Blobel oppdaget og beskrev har vist seg å være allmengyldige og fungerer på samme vis i gjær-, plante- og dyreceller.[trenger referanse] Flere arvelige sykdommer hos menneske forårsakes av at disse signaler og transportmekanismer ikke fungerer normalt.[trenger referanse]
Da han fikk Nobelprisen i 1999 donerte han mesteparten av beløpet, 820 000 euro, til gjenoppbygningen av Frauenkirche i Dresden, og grunnla for dette formålet foreningen Friends of Dresden.