I dag fordyper vi oss i et tema som har vakt stor interesse gjennom årene: Richard J. Roberts. Fra opprinnelsen til i dag har Richard J. Roberts vekket nysgjerrigheten til både akademikere, forskere og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Richard J. Roberts, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. Bli med oss på denne reisen gjennom historien og implikasjonene til Richard J. Roberts, for å oppdage dens innflytelse på forskjellige områder og dens betydning i samtidsverdenen.
Richard J. Roberts | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Richard John Roberts 6. sep. 1943[1] ![]() Derby, England | ||
Beskjeftigelse | Biolog, biokjemiker, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | University of Sheffield[2] Beechen Cliff School | ||
Nasjonalitet | Britisk | ||
Medlem av | European Molecular Biology Organization American Academy of Arts and Sciences Royal Society (1995)[3] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1993) | ||
Fagfelt | Molekylærbiolog | ||
Kjent for | introns | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1993 |
Richard J. Roberts (født 6. september 1943 i Derby) er en britisk biokjemiker og nobelprisvinner. Roberts ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Phillip Allen Sharp i 1993 for sine oppdagelser av introner i eukaryotisk DNA.
Oppdagelsen innebærer at nukleotid-sekvensen for et gen kan inne holde sekvenser, introner, som ikke oversettes til aminosyrer i det endelige sluttproduktet av genet, proteinet. I prosessen med å skape proteinet, proteinsyntesen, splittes den opprinnelige sekvensen som kopieres til mRNA (budbærer-RNA) opp i biter og settes sammen igjen uten de opprinnelige intron-sekvensene, før proteinskapingen skjer. Denne oppsplittingen av sammensetting kan skje på ulike sett, noe som medfører at et og samme gen kan gi opphav til flere ulike proteiner.
Roberts ble også tildelt Gabormedaljen i 2007.