Temaet for Stivt havfrugras er et tema som har vært tilstede gjennom hele menneskehetens historie. Siden antikken har Stivt havfrugras vært en kilde til studier, diskusjon og refleksjon. Dens betydning overskrider kulturelle, generasjonsmessige og geografiske barrierer, og dekker så forskjellige aspekter som filosofi, vitenskap, politikk, kunst og dagligliv. Gjennom århundrene har Stivt havfrugras vært gjenstand for flere tolkninger og har fått ulike betydninger avhengig av konteksten den er innrammet i. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Stivt havfrugras, og utforske dets ulike fasetter og dets relevans i dag.
Stivt havfrugras | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Najas marina L. | |||
Populærnavn | |||
stivt havfrugras[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Enfrøbladete planter | ||
Orden | Vassgroordenen | ||
Familie | Froskebittfamilien | ||
Slekt | Havfruegrasslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() EN —
Sterkt truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | brakk- og ferskvann | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk |
Stivt havfrugras (Najas marina) er en stiv, ettårig vannplante. Stilkene har grovtannede blad som sitter i kranser på tre. Planten er særbu.
Den vokser helst i brakkvann der den finnes i poller og lune viker. Den kan også finnes i innsjøer med kalkholdig vann. Utbredelsen omfatter store deler av verden. I Norge er arten kjent fra Sør- og Østlandet, men den er svært sjelden og sterkt truet EN.[2]