Snyltetrådslekta
I dagens verden har Snyltetrådslekta fått stor aktualitet på ulike områder. Dens innvirkning har utvidet seg til felt så forskjellige som teknologi, politikk, kultur og samfunnet generelt. Interessen for Snyltetrådslekta har ført til videre studier og forskning på dens innflytelse, både lokalt og globalt. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Snyltetrådslekta i den moderne verden, analysere dens implikasjoner og relevans i ulike scenarier. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på mellommenneskelige relasjoner, har Snyltetrådslekta blitt et tema av stor interesse og debatt i dag.
| Snyltetrådslekta | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cuscuta L. | |||
| Populærnavn | |||
| snyltetrådslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | søtvierordenen | ||
| Familie | vindelfamilien | ||
| Tribus | Cuscuteae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | over 200 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Snyltetrådslekta (Cuscuta) er en planteslekt med én naturlig norsk art. Den omfatter mer enn 200 arter[1], som er fordelt mest langs tropene på de europeiske-, afrikanske-, amerikanske-, asianske- og oseanske kontinenter, men mangler helt i Antarktis og Grønland[1]. I Norge er det funnet neslesnyltetråd nord til Vågå i Innlandet fylke[2]. Linsnyltetråd er funnet i linåkre nord til Verdal kommune i Trøndelag. Etter at lindyrking opphørte er den er nå borte i Norge[2]. De andre er mest sannsynlig rømlinger fra hager, hagesentre eller kommet som forurensning i frøvarer.
Artene funnet i denne slekta er alle ettårige[3], og de har ikke blader. Mangelen på blader kommer av, at den parasitterer andre planter[3]. Så de tar næringen de trenger fra andre. Hos neslesnyltetråd er da parasitteringen på artene i nesleslekta. Ellers så klatrer de oppover vertsplanten[3], og kan bli tette kjerr inne iblant vertsplantene. Det vokser ut en liten rot når frøet spirer, som visner når den har funnet en vertsplante, og suge næring ut av[3]. Stengelen er gul eller rød, og den har sugevorter[3]. Blomstene sitter i hoder like langs stilken, og de er klokkeformete med 4-5 kronblader[3]. Blomstene har også ett skjell i blomsterrøret nedenfor pollenbærerene[3]. For å sikkert bestemme artene til art, så trenger man oftest en god lupe[3].
Referanser
- ^ a b «GBIF». Global Biodiversity Information Facility. Besøkt 13. desember 2015.
- ^ a b «Artsdatabankens «Artskart»». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015.
- ^ a b c d e f g h Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. s. 635. ISBN 82-521-6029-8.
Eksterne lenker
- (en) Snyltetrådslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Snyltetrådslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Snyltetrådslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Snyltetrådslekta hos Dyntaxa
- (en) Snyltetrådslekta hos ITIS
- (en) Snyltetrådslekta hos NCBI
- (en) Snyltetrådslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Snyltetrådslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Cuscuta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cuscuta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cuscuta – detaljert informasjon på Wikispecies
