Pollenbærer
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Pollenbærer, utforske dens mange fasetter og oppdage dens innvirkning på ulike områder av livet. Fra dets innflytelse på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, gjennom dets implikasjoner i populærkulturen og dets betydning i det akademiske feltet, har Pollenbærer satt sitt preg på en rekke aspekter av menneskets eksistens. Gjennom disse sidene vil vi analysere dens opprinnelse, utvikling og fremtidig potensial, avdekke mysteriene og gi en komplett og berikende visjon av Pollenbærer. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om dette spennende emnet.
En pollenbærer er et pollenblad, en del av de mannlige kjønnsdelene hos blomsterplanter og nakenfrøete planter.
Tidligere ble de kalt støvbærere.[1] Hos nakenfrøete planter foretrekkes begrepet pollenblad.[1][a]
Hos dekkfrøete planter produseres pollenet i pollensekker i pollenknappen som bæres av en pollentråd.[1][b][c][d] Hos nakenfrøete planter er det også pollensekker, men ingen pollenknapp. Der sitter pollensekkene på undersiden av pollenblader i en hannkongle.[1]
Hos noen blomsterplanter er noen av pollenbærerne sterile, dvs. de har ikke funksjonelt pollen.[1] Slike strukturer kalles staminodier og kan ha andre funksjoner i blomsten som nektarproduksjon (trollhassel) eller være kronblad-lignende og ha reklamefunksjon (kannaslekta).
Galleri
-
pollenbærer (Amaryllis) -
hannkongle (furu)
Se også
Noter
- ^ For å referere til det samlede antall pollenbærere i en blomst brukes faguttrykket andrøsium.
- ^ Faguttrykket for de to halvdelene i en pollenknapp er tekae (flertall), av gresk theca som betyr «eske» eller beholder.
- ^ Faguttrykket for en pollentråd er filament etter latin filum som betyr «tråd».
- ^ Pollensekk kan også benevnes med faguttrykket mikrosporehus, eller med lånordet microsporangia (flertall) fra latin.