I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter knyttet til Småspove, et emne som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Småspove vekket nysgjerrighet og debatt, og dens innvirkning har blitt følt på ulike områder av samfunnet. Gjennom denne skrivingen vil vi fordype oss i analysen og refleksjonen om Småspove, og ta for oss implikasjonene, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi et helhetlig og berikende syn på Småspove, med mål om å gi leseren en dypere og mer nyansert forståelse av dette høyaktuelle temaet.
Småspove | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Numenius phaeopus (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
småspove[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Familie | Snipefamilien | ||
Slekt | Numenius | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | hekker på tundra | ||
Utbredelse: | Eurasia, Nord-Amerika, trekker til Afrika, Sør-Amerika, sør i Nord-Amerika, Sør-Asia og Australasia |
Småspove (Numenius phaeopus) er en art i snipefamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Sju underarter anerkjennes.
Småspove ligner storspove, men er betydelig mindre. Den har også noe kortere nebb. Arten måler 37–45 cm (hvorav nebbet utgjør 6–9 cm). Vingespennet er cirka 76–89 cm. Fjærdrakten er mest gråbrun, men vingetuppene er mørke. Den har bøyd nebb som er lengst hos voksne hunner. Småspoven har en tydelig lys «midtstripe» på hodet og et kraftigere mønster enn storspoven. I flukten stikker ikke bena ut bak stjerten. Nominatformen har hvit rygg, overside og vingeunderside, og tverrutet gråbrun stjert.
Lokketonen er en visling, mens spillåten er en serie vislinger som overgår i en trill.
Småspove hekker i Nord-Amerika, det nordligste Europa og i Asia, mest i Sibir. Vanlige hekkeplasser er fjellområder, myrer og steppeområder. Det er vanlig at noen par hekker nære hverandre i en mindre koloni. Reiret er en grop på bakken. Hunnen legger 3-5 egg. Begge foreldrene ruger eggene og vokter så ungene mot inntrengere. De kan til og med angripe mennesker som kommer for nær reiret.
Fuglene finner føde i gjørme eller veldig myk jord hvor de leter etter mark og andre smådyr. De tar også krabber og lignende.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[3]