Shatápatha-brahmana

Shatápatha Bráhmana (komponert i første halvdel av det 1. årtusen f.Kr. ) er en velkjent prosa- sanskrit hinduistisk tekst som beskriver vediske ritualer .

Dating

Språklig hører den til Brahmana-perioden i vedisk sanskrit , [ 1 ] fra første halvdel av det 1. årtusen f.Kr. C. , som i India tilsvarer jernalderen .

Bráhmana-tekstene er flere århundrer eldre enn Majabharata (en episk-religiøs tekst fra det 3. århundre f.Kr. , den lengste og kanskje viktigste teksten i hinduismen ).

Sanskrit navn

• śatapatha brāhmaṇa , i AITS -systemet (International Alphabet of Sanskrit Transliteration).
• शतपथ ब्राह्मण, i devanagari-skrift (som sanskrit, hindi osv. er skrevet med).
• Uttale: /shatápatja brachmana/. [ 2 ]
• Etymologi : ' Brahmana-teksten med hundre veier'.
  • shatá: 'ett hundre'
  • patha , uttales /patjá/ (som på engelsk sti , uttales /páz/): 'sti'; Y
  • Brahmin: Regler for bruk av mantraer i forskjellige typer ofre utført av brahminprester .

Det kan sees på som forkortet SB (selv om det kan forveksles med forkortelsen av Śrīmad-bhágavatam ).

Innhold

I følge den britiske sanskritologen Monier Monier-Williams (1819-1899) er Shatápatha-bráhmana Brahmana - teksten som tilsvarer Sukla-yayur-veda (eller hvit Yayur -veda , eller Váyasanei-samjitá ).

Denne brahmanaen, og dens tilsvarende samhita , tilskrives rishí (vismannen) Iagñávalkia . [ 3 ]

Det er kanskje den mest moderne av Brahmin-tekstene. Hele verket regnes som det mest systematiske og interessante av alle Brahmin-tekstene.

Selv om den først og fremst er rettet mot ritualer og ofre, er den full av nysgjerrige detaljer og mytologiske legender, inkludert skapelsesmytene og Manu - flommen . Teksten beskriver i stor detalj forberedelsen av altere, seremonielle gjenstander, rituelle resitasjoner og drikkofferet av det religiøse stoffet soma , sammen med de symbolske egenskapene til alle aspekter av ritualene.

To versjoner

Shatapata -bráhmana har overlevd i to versjoner shakhas ('grener', skoler eller anmeldelser):

• Madhiandina shakha (SBM: shatápatha bráhmana madhiandina) som inneholder hundre adhiaias ('klasser' eller forelesninger) delt inn i 14 kāṇḍas ('kapitler' eller bøker), og er den mest kjente versjonen. I følge en annen organisasjon inneholder den 68 prapāṭhakas . De 14 bøkene til Madhyandina-recensionen kan deles inn i to hoveddeler:
  • De første 9 bøkene har tekstkommentarer, ofte linje for linje, på de første 18 bøkene til den tilsvarende sanjitaen til Yayurveda .
  • De neste 5 bøkene dekker nyere supplerende og ritualistisk materiale, samt inkluderer den berømte Brijad Araniaka upanishad , som opptar det meste av den siste boken.
• Kanwa shakha (SBK: shatápatha brahmana kanua), som har 104 adhiaias fordelt på 17 bøker.

Oversettelse

Shatápatha Brahmana ble oversatt til engelsk på slutten av 1800-tallet av prof. Julius Eggeling , i 5 bind utgitt som en del av serien Sacred Books of the East . [ 4 ]

Notater

1. ↑ Vedisk sanskrit er typen sanskrit som brukes i Rig-veda (den eldste teksten i India, fra midten av det 2. årtusen f.Kr. ).
2. ^ I følge Sanskrit-English Dictionary (1899) av den britiske Monier Monier-Williams (1819-1899).
3. ↑ I følge Monier -Williams Sanskrit-English Dictionary .
4. ↑ Den oversettelsen kan sees på Sacred-Texts.com.

Referanser

• LEHMANN, Winfred P., og Undirapola RATANAJOTI : "Typologiske syntaktiske kjennetegn ved Śatapathabrāhmaṇa," i JIES (Journal of Indo-European Studies) 3, s. 147-159, 1975.

Eksterne lenker

• Sub.Uni-Goettingen.de (GRETIL elektronisk tekst).