I dagens verden har Sameby blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien, dens innflytelse på populærkulturen, har Sameby klart å fange oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Dette fenomenet har skapt omfattende debatt og analyser på forskjellige områder, noe som har ført til produksjon av en rekke artikler som søker å utforske og forklare dets mange fasetter. Slik sett ligger viktigheten av å ta opp temaet Sameby i dens evne til å inspirere til refleksjoner, reise spørsmål og skape større forståelse for dens betydning i dag.
En sameby er en juridisk enhet innenfor samisk reindrift i Sverige [1]. Samebyene tilsvarer på mange måter de norske reinbeitedistriktene, med noen vesentlige forskjeller. Samebyene bygger på, men er ikke nødvendigvis sammenfallende med den tradisjonelle siidainndelingen i det samiske samfunnet.
Retten til reindrift er i Sverige knyttet til samisk herkomst og medlemskap i en sameby. Om lag 10 % av alle svenske samer er medlem av en sameby.[2] Til forskjell fra de norske reinbeitedistriktene forvalter mange av samebyene også retten til jakt og fiske innenfor sine grenser, og har også rett til ved, bygningsmaterialer og duodjimaterialer til egen bruk.
Samebyene er hjemlet i den svenske Rennäringslagen fra 1971[3], og eldre lover tilbake til den første renbeteslagen i 1886. Det er i alt 51 samebyer i Sverige[4]; inndelt i 33 fjellsamebyer, 10 skogsamebyer og 8 koncessionssamebyer i Tornedalen[2]. Pr 2010 var 4 686 reineiere medlemmer av samebyene[5].