Lulesamer

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Lulesamer og utforske dens forskjellige fasetter. Lulesamer er et spennende tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, er Lulesamer et tema som fortsetter å skape interesse og debatt. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på Lulesamer og diskutere dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi utforske den nyeste forskningen og funnene knyttet til Lulesamer, for å belyse dette fascinerende emnet. Uten tvil er Lulesamer et tema som er verdt oppmerksomhet og refleksjon, og denne artikkelen søker å gi et bredt og fullstendig blikk på det. Gjør deg klar til å gå inn i Lulesamers verden og oppdag alt den har å tilby.

På dette kartet over de samiske språkenes tradisjonelle utbredelse er lulesamisk nr 4.
Lars Filip Paulsen er sametingsrepresentant fra Vesthavet valgkrets; her med lulesamisk kofte.

Lulesamer er en gruppe blant samene i Norge og Sverige, som først og fremst identifiseres med det lulesamiske språket.[1]

Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder er Lule lappmark, som ligger i deler av Jokkmokk og Gällivare kommuner i Sverige. Den tradisjonelle levemåten til lulesamene i Norge er sjøsamisk.

Man antar at et par tusen mennesker i Norge og Sverige identifiserer seg som lulesamer,[2] og at rundt 650 av dem bruker det lulesamiske språket.[3]

Det lulesamiske sentret Árran på Drag i Hamarøy ble etablert i 1994 og fungerer som språksenter, museum og kulturhus.[4] Her er det også en lulesamisk barnehage, Árran Mánájgárdde. Hamarøy kommune er den eneste lulesamiske kommunen i forvaltningsområdet for samisk språk.

Referanser

  1. ^ Lulesamisk språkvekst Arkivert 14. august 2016 hos Wayback Machine.; Nettopp – Universitetet i Nordland, 19.11.2012
  2. ^ (no) «Lulesamer» i Store norske leksikon
  3. ^ «Fant hemmelighetene i lulesamenes språk». forskning.no (på norsk). 6. desember 2015. Besøkt 7. september 2019. 
  4. ^ Om Árran; arran.no