Denne artikkelen vil ta for seg temaet Randy Newman, som har skapt flere debatter og har vekket interessen til ulike samfunnssektorer. Randy Newman er et tema med aktuell relevans som har vært gjenstand for studier og forskning i ulike kontekster og disipliner. Over tid har Randy Newman gjennomgått ulike transformasjoner og fått ulike betydninger, noe som gjør det til et tema med stor kompleksitet og bredde. Derfor er det viktig å analysere i dybden de ulike aspektene og dimensjonene som Randy Newman omfatter, for å forstå omfanget og virkningen på ulike områder. Ved å utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, er det ment å tilby en omfattende og objektiv visjon av Randy Newman, med det formål å bidra til forståelsen og refleksjonen rundt dette emnet.
Randy Newman | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Randall Stuart Newman 28. nov. 1943[1][2][3][4] ![]() Los Angeles (California)[5] | ||
Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, sanger, komponist, dirigent, manusforfatter, pianist, journalist, filmmusikkomponist, satiriker ![]() | ||
Utdannet ved | UCLA Herb Alpert School of Music University of California, LA University High School | ||
Ektefelle | Gretchen Preece (1990–) Roswitha Schmale (1967–1985) | ||
Far | Irving Newman[6] | ||
Mor | Adele Newman[6] | ||
Barn | Patrick Newman Amos Newman Alice Newman Eric Newman John Newman | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Annie Award (1996) Disney Legends (2007)[7] Primetime Emmy Award (1991) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Rock and Roll Hall of Fame (2013)[8] | ||
Randy Newman (født Randall Stuart Newman, 28. november 1943 i Los Angeles) er en Oscar-vinnende amerikansk sanger, pianist og låtskriver. I 2013 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.
Pianisten Randy Newman er utdannet innen klassisk musikk. Han begynte på midten av 1960-tallet med å skrive sanger for andre artister, deriblant Judy Collins og Alan Price. Han platedebuterte i 1968 med den klassiskinspirerte Randy Newman Creates Something New Under the Sun. Platen ble omfavnet av kritikere og musikkintellektuelle, men oversett av det store publikum.[trenger referanse] Året etter ga han ut antitesen til debutplaten, den skitne og countryinspirerte 12 Songs.[trenger referanse] Igjen jublet kritikerne, men platesalget var dårlig.[trenger referanse] Samme år spilte Harry Nilsson og Newman inn platen Nilsson Sings Newman. Newman fikk sin første kommersielle opptur med Sail Away (1973). Platen regnes i dag som Newmans mesterverk, der han kombinerer det klassiske fra debutplaten med det røffe fra 12 Songs.[trenger referanse] På 70-tallet fikk Newman hjelp av drevne musikere, for eksempel Ry Cooder, The Eagles, Toto, Jim Keltner og Klaus Voormann.
I 1977 fikk Newman sin første og eneste hitlåt, Short People, hentet fra albumet Little Criminals. Sangen synges i «jeg-form» og handler om en mann som hater kortvokste mennesker. Det hele var et humoristisk spark mot intoleranse og rasisme, men ironien gikk over hodet på flere kortvokste mennesker.[trenger referanse] Spøk ble til alvor da Newman mottok dødstrusler.[trenger referanse] I staten Maryland forsøkte man å få en egen lov som skulle forby spilling av Short People, men søknad ble henlagt da det var grunnlovsstridig (ytringsfrihet).[trenger referanse]
Newman ga ut to plater på 80-tallet: Trouble In Paradise (1983) og Land Of Dreams (1988). På sistnevnte fikk han hjelp av Dire Straits. I 1985 var han med å på skrive filmen The Three Amigos (med Chevy Chase, Steve Martin og Martin Short). Sommeren 1999 ga han ut Bad Love som – i likhet med samtlige av Newmans plater – ble svært kritikerrost.[trenger referanse] I 2008 kom hans foreløpig siste utgivelse "Harps and Angels".
Newman regnes i dag som en av pop-rockens sanne originaler, og nyter stor respekt fra blant andre Paul McCartney og Brian Wilson.[trenger referanse] Han har tilnavnet «Rockens Mark Twain».[trenger referanse]
Newman tjener svært lite penger på sine soloplater.[trenger referanse] Hans største inntektskilde er de mange filmmusikkplatene han har laget.[trenger referanse] Det er særlig hans samarbeid med Pixar/Disney som er innbringende, takket være filmmusikken til Toy Story, Toy Story 2, Monsterbedriften, Småkryp og Biler. Andre filmer Newman har laget musikken til er Slekten er verst, The Awakenings, Cold Turkey, Performance, The Paper, Parenthood, Ragtime, The Three Amigos og Svigers er aller verst. I 2002 vant han Oscar for beste sang (i konkurranse med Paul McCartney og Sting) for sin sang If I Didn't Have You fra Monsterbedriften. Før han vant, hadde Newman 15 tidligere Oscar-nominasjoner på samvittigheten.
Newman vant også Oscar for beste sang for «We Belong Together» fra Toy Story 3 (2010).