Rødpil
I Rødpil-verdenen har det alltid vært stor interesse og nysgjerrighet for å finne ut mer om dette emnet. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets historiske relevans eller dets innflytelse på ulike aspekter av livet, fortsetter Rødpil å være et tema som vekker interesse hos mennesker i alle aldre og bakgrunner. Over tid har det dukket opp en rekke undersøkelser, debatter og diskusjoner rundt Rødpil, noe som har bidratt til dens konstante relevans på ulike felt. I denne artikkelen skal vi utforske emnet Rødpil i dybden, analysere dets forskjellige aspekter og tilby en komplett og berikende visjon om dette fascinerende emnet.
| Rødpil | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salix purpurea | |||
| Populærnavn | |||
| rødpil[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøede planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Vierordenen | ||
| Familie | Vierfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
Rødpil (vitenskapelig navn: Salix purpurea) er et løvtre og en busk av vierfamilien som kan bli 1-4 meter høy. Den er sjelden i Norge, men finnes naturalisert eller gjenstående langs kysten til Bergen, og via Oppland og Hedmark til Nord-Trøndelag. Den foretrekker fuktig grusjord langs bekker, strender, elver og veigrøfter. Den blomstrer i april-mai.
Grenene er lyst vinråde eller gulbrune av farge og snaue og glatte. De eldre kvistene er gulbrune eller grågrønne, ofte med rødskjær. Den har normalt motsatte og 4-9 cm lange blader som er tagget ytterst. Bladkanten kan være litt nedoverbøyd. Bladet er bredest ytterst og smalere inne mot bladstilken. Deter på undersiden grågrønt og på oversiden matt grønne med svakt blåskjær. Bladstilken er 2-9 mm lang, gulgrønn og snau. Det er 12-27 par sidenerver på bladet. Arten har ikke øreblad.
Raklene er tett hvitlodne, og har rød-svarte eller svarte skjell. Arten kort, rund kapsel med meget kort og unnselig arr.
Utbredelse
Rødpil vokser i Nord-Europa, og er i Norden sjelden og stort sett plantet eller gjenstående på det sentrale Østlandet, på Sørlandet og langs kysten opp til Bergen, samt via Oppland og Hedmark opp i Sør-Trøndelag og ut til traktene rundt sørlige Trondheimsfjorden, til grensetraktene mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Den finnes også spredt i hager og parker i sørlige Sverige, rundt Helsingfors, og i hele Danmark.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for rødpil Salix purpurea som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
Kilder
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Eksterne lenker
- (en) Rødpil i Encyclopedia of Life
- (en) Rødpil i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Rødpil hos Artsdatabanken
- (sv) Rødpil hos Dyntaxa
- (en) Rødpil hos ITIS
- (en) Rødpil hos NCBI
- (en) Rødpil hos The International Plant Names Index
- (en) Rødpil hos Tropicos
- (en) Kategori:Salix purpurea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salix purpurea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Salix purpurea – detaljert informasjon på Wikispecies
