Praktedelgran
I dagens verden er Praktedelgran et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Praktedelgran vært et tema for konstant interesse og debatt. Dens implikasjoner dekker forskjellige områder, fra vitenskap og teknologi til kultur og politikk. Gjennom historien har Praktedelgran satt et uutslettelig preg på menneskeheten, markert milepæler og revolusjonert ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Praktedelgran, samt dens ulike fasetter og dens innflytelse på dagens samfunn.
| Praktedelgran | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Abies magnifica A.Murray | |||
| Populærnavn | |||
| praktedelgran[1] (californiagran) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Abies | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fjellskog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Praktedelgran (Abies magnifica) er et bartre i furufamilien som vokser i vestlige USA.
Den blir opptil 77 m høy med en stammediameter på 295 cm. Krona er svært symmetrisk kjegleformet på unge trær, men blir mer søyleformet og uregelmessig på eldre trær. Praktedelgran er nært beslektet med og ligner mye på nobelgran (Abies procera), som overtar lenger nord i Kaskadefjellene. Barken er mørkebrun eller rødbrun med mange svarte greinarr. Konglene er 15–20 cm lange og 7–10 cm brede.[3][4][5]
Praktedelgran vokser kun i høytliggende fjellstrøk. Den er utbredt i de sørlige Kaskadefjellene i Oregon og i de nordlige kystfjellene og Sierra Nevada i California. Den vokser også ett sted i Nevada. I sørlige Sierra Nevada finnes den opp til 2740 moh. Trevirket brukes til bygningsmateriale og kryssfinér. Praktedelgran er et populært juletre, men ganske kostbart ettersom det tar lang tid å dyrke.[6]
Trærne i Oregon og nordlige California regnes til Abies magnifica var. shastensis. De er en overgangform mellom nobelgran og praktedelgran og har kanskje oppstått som en hybrid.[4]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for praktedelgran Abies magnifica som NK for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 115–116. ISBN 82-10-01282-7.
- ^ a b «Abies magnifica». The Gymnosperm Database. Besøkt 13. mai 2017.
- ^ «Abies magnifica». Flora of North America. Besøkt 13. mai 2017.
- ^ R.J. Laacke. «California Red Fir». Silvics of North America. Besøkt 13. mai 2017.
Eksterne lenker
- (en) Praktedelgran i Encyclopedia of Life
- (en) Praktedelgran i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Praktedelgran hos Artsdatabanken
- (en) Praktedelgran hos ITIS
- (en) Praktedelgran hos NCBI
- (en) Praktedelgran hos The International Plant Names Index
- (en) Praktedelgran hos Tropicos
- (en) Kategori:Abies magnifica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Abies magnifica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Abies magnifica – detaljert informasjon på Wikispecies
