Olivia de Havilland

Olivia de Havilland
Født		Olivia Mary de Havilland 1. juli 1916[1][2][3][4] Tokyo (Keiserriket Japan)[5][6][7][3]
Død		26. juli 2020[8][6][9][10] (104 år) 16. arrondissement (Frankrike)[6][7][3]
Beskjeftigelse		Fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, manusforfatter, skuespiller
Embete		Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes
Utdannet ved		Los Gatos High School (–1934) (tidsavgrensning: vår (nordlige halvkule))[11][12][13] Notre Dame High School[11] Mills College (1934–) (tidsavgrensning: høst (nordlige halvkule))[11][12][13]
Ektefelle		Marcus Goodrich (1946–1953)[14] Pierre Galante (1955–1979)[15][14]
Far		Walter Augustus de Havilland[16][12][15][17]
Mor		Lillian Fontaine[12][15][17]
Søsken		Joan Fontaine[18][7][16][12]
Barn		Gisèle Galante[12][17] Benjamin Briggs Goodrich[12][15][17]
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA (1941–)[11][7] Storbritannia[11] Frankrike[19][10]
Gravlagt		Père Lachaise[20][21]
Utmerkelser		9 oppføringer Ridder av Æreslegionen (2010) (deles ut av: Nicolas Sarkozy) National Medal of Arts (2008) (deles ut av: George W. Bush)[22][13] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1947) (for verk: Hennes egen sønn, tema for: 19th Academy Awards)[12][16][23] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1950) (for verk: Arvingen, tema for: 22nd Academy Awards)[16][12][24] Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle (1949) (for verk: Hennes annen verden)[25][26] Golden Globe for beste skuespillerinne (1950) (for verk: Arvingen)[12][16] Kommandør av Order of the British Empire (2017)[22][27] Æresdoktor ved Universitet ved Hertfordshire (1998)[28] Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[16][11][12]
Aktive år		1935–1988
Nettsted		http://www.oliviadehavilland.net
IMDb		IMDb
Signatur
Olivia de Havilland på Commons

Olivia Mary de Havilland (født 1. juli 1916 i Tokyo i Japan, død 25. juli 2020 i Paris^[29]) var en amerikansk skuespiller. Hun vant to Oscar og var flere ganger nominert. Hun hadde fremtredende roller i flere filmer med Errol Flynn, blant annet Kaptein Blood (1935) og Robin Hoods eventyr (1938). Hun hadde også en sentral rolle i Tatt av vinden.

Hun var skuespilleren Joan Fontaines storesøster. I 1941 ble de begge to nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle – Joan vant.

Olivia de Havillands far var en britisk advokat og moren en tidligere skuespiller, og hun ble født i Tokyo. Hun vokste hovedsakelig opp i Nord-California.^[30] Fra tre års alder var de Havilland bosatt i California sammen med sin mor og søster, etter foreldrenes skilsmisse.

Under de Havillands første år på college i 1934 gjorde hun scenedebut i en amatørteateroppsetning av William Shakespeares En midtsommernatts drøm og ble valgt av Max Reinhardt til å spille Hermia i filmversjonen. Hun tegnet senere en syvårskontrakt med Warner Brothers i 1936, fordi hun ikke var myndig måtte kontrakten godkjennes av en domstol. I 1943 gikk hun til sak mot Warner fordi hun mente de hadde forlenget kontraktsperioden ulovlig. Warner tapte saken etter å ha anket helt til Californias høyesterett. Warner klarte å få henne svartelistet i Hollywood for en periode. Dommen (kjent som de Havilland-regelen) medvirket til at «studiosystemet» ble brutt slik at skuespillerne ble selvstendige forretningsfolk.^[30][31][32]

Olivia de Havilland spilte vevre og skjønne heltinner i en lang rekke filmer og var en av Hollywoods største stjerner i 1930- og 1940-årene. Blant annet spilte hun i filmer sammen med den tids største og stiligeste filmhelt, Errol Flynn. Bland disse filmene var Kaptein Blood (1935), Den tapte eskadron (1936), Robin Hoods eventyr (1938) og De døde med støvlene på (1941).

En av hennes mest kjente roller er som Melanie Hamilton Wilkes i Tatt av vinden, noe som var et avvik fra hennes vanligvis passive rolleskikkelser.

Da hun deretter vendte tilbake til Warners krevde hun bedre og mer dramatiske roller, noe som førte til at selskapet avstengte henne i seks måneder. Hun saksøkte da filmselskapet og gikk seirende ut av det.

Etter at å ha vært borte fra filmen i tre år gjorde de Havilland et comeback 1946 i rollen som Josephine Norris i filmen Hennes egen sønn, for hvilken hun ble belønnet med en Oscar. Hun fikk nok en Oscar i 1949 for rollen som Catherine Sloper i filmen Arvingen. I 1955 giftet hun seg med Pierre Galante, redaktør for det franske tidsskriftet Paris Match og flyttet til Frankrike.^[33]

De Havilland fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960.^[34] President George W. Bush belønnet henne med National Medal of Arts i 2008.^[35]

Hun ble nominert til Oscar for rolletolkningene sine i filmene Tatt av vinden (1939), La det ikke bli dag (1941) og Hennes annen verden (1948).

I 2017 ble hun utnevnt til kommandørdame av Order of the British Empire.^[36] Hun ble dermed opphøyd i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

• Brown, Gene (1995). Movie Time: A Chronology of Hollywood and the Movie Industry from Its Beginnings to the Present. Macmillan. ISBN 0-02-860429-6. 
• Wold, Ragnar; Bech, Leif-Erik (1957). Filmens stjerner. Schibsted. 

• Offisielt nettsted
• (en) Olivia de Havilland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Olivia de Havilland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Olivia de Havilland på Internet Movie Database
• (sv) Olivia de Havilland i Svensk Filmdatabas
• (da) Olivia de Havilland på Filmdatabasen
• (da) Olivia de Havilland på Filmdatabasen
• (da) Olivia de Havilland på Scope
• (fr) Olivia de Havilland på Allociné
• (en) Olivia de Havilland på AllMovie
• (en) Olivia de Havilland hos Rotten Tomatoes
• (en) Olivia de Havilland hos The Movie Database
• (en) Olivia de Havilland hos Internet Broadway Database