I denne artikkelen vil vi utforske temaet Olaf Ryes plass (Oslo) i dybden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn vil vi analysere alle fasettene til Olaf Ryes plass (Oslo) og dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes angående Olaf Ryes plass (Oslo), og utforske hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi diskutere dens innflytelse på områder som kultur, økonomi og politikk, og reflektere over fremtiden i en verden i stadig endring. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise om Olaf Ryes plass (Oslo) og alt dette konseptet innebærer.
Olaf Ryes plass | |||
---|---|---|---|
Olaf Ryes plass med statuen av Eilert Sundt. Foto: Helge Høifødt. | |||
Basisdata | |||
Navn | Olaf Ryes plass (1–12) | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Grünerløkka | ||
Bydel | Grünerløkka | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navnebakgrunn | Generalmajor Olaf Rye | ||
Tilstøtende | Sofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate, Markveien. | ||
| |||
![]() Olaf Ryes plass 59°55′23″N 10°45′33″Ø | |||
Olaf Ryes plass (1-11, 2-22[1]) er en plass på Grünerløkka i Oslo, oppkalt etter den dansk-norske offiseren og idrettsmannen Olaf Rye.
Plassen er 10 dekar stor[2] og avgrenset av Sofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate og Markveien.
Plassen var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Kommunen kjøpte løkka fra Thorvald Meyer og Carl Johan Michelet for 10 000 kroner i 1864. Etter hvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hestedrosjer på midten av plassen. I 1892 fikk plassen og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien – Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene. Fontenen midt på plassen ble satt opp i 1927 og var belyst fra start.[3]
Ved Olaf Ryes plass, i Markveien 35 lå Plasskafeen, dit de to unge motstandsmennene Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen gikk 13. november 1944 for å møte to antatte desertører fra Luftwaffe.[4] I virkeligheten var dette en felle satt opp av Gestapo-offiseren Siegfried Fehmer, og agenten Erik Pedro de Riis Nagel skulle varsle tyskere som ventet på å rykke inn fra en sidegate.[5] Gram ble skutt og drept; Tallaksen ble alvorlig såret og hengte seg i fangenskap på Akershus festning for ikke å røpe sine kontakter.[6]