Olaf Ryes plass (Oslo)

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Olaf Ryes plass (Oslo) i dybden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn vil vi analysere alle fasettene til Olaf Ryes plass (Oslo) og dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes angående Olaf Ryes plass (Oslo), og utforske hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi diskutere dens innflytelse på områder som kultur, økonomi og politikk, og reflektere over fremtiden i en verden i stadig endring. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise om Olaf Ryes plass (Oslo) og alt dette konseptet innebærer.

Olaf Ryes plass
Olaf Ryes plass med statuen av Eilert Sundt. Foto: Helge Høifødt.
Basisdata
NavnOlaf Ryes plass (1–12)
LandNorge
StrøkGrünerløkka
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnGeneralmajor Olaf Rye
TilstøtendeSofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate, Markveien.
Kart
Olaf Ryes plass
59°55′23″N 10°45′33″Ø
Olaf Ryes plass på Commons

Olaf Ryes plass (1-11, 2-22[1]) er en plass på Grünerløkka i Oslo, oppkalt etter den dansk-norske offiseren og idrettsmannen Olaf Rye.

Plassen er 10 dekar stor[2] og avgrenset av Sofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate og Markveien.

Plassen var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Kommunen kjøpte løkka fra Thorvald Meyer og Carl Johan Michelet for 10 000 kroner i 1864. Etter hvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hestedrosjer på midten av plassen. I 1892 fikk plassen og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien – Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene. Fontenen midt på plassen ble satt opp i 1927 og var belyst fra start.[3]

Ved Olaf Ryes plass, i Markveien 35 lå Plasskafeen, dit de to unge motstandsmennene Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen gikk 13. november 1944 for å møte to antatte desertører fra Luftwaffe.[4] I virkeligheten var dette en felle satt opp av Gestapo-offiseren Siegfried Fehmer, og agenten Erik Pedro de Riis Nagel skulle varsle tyskere som ventet på å rykke inn fra en sidegate.[5] Gram ble skutt og drept; Tallaksen ble alvorlig såret og hengte seg i fangenskap på Akershus festning for ikke å røpe sine kontakter.[6]


  • Olaf Ryes plass med omgivelser.
    Olaf Ryes plass med omgivelser.
  • Nordover mot bysten av Eilert Sundt
    Nordover mot bysten av Eilert Sundt
  • Parken sett fra nordøst Foto: Helge Høifødt
    Parken sett fra nordøst
    Foto: Helge Høifødt
  • Drenering langs Thorvald Meyers gate Foto: Helge Høifødt
    Drenering langs Thorvald Meyers gate
    Foto: Helge Høifødt

Bygninger ved plassen

  • Nr. 1 (på nedsiden av plassen) er vernet etter Plan- og bygningsloven.
    Nr. 1 (på nedsiden av plassen) er vernet etter Plan- og bygningsloven.
  • Nr. 2 er det tidligere bedehuset og interimskirken Hauges Minde.
    Nr. 2 er det tidligere bedehuset og interimskirken Hauges Minde.
  • Doktorgården i nr. 3 ble tegnet av Christian Reuter og oppført i 1895. Den er vernet etter PBL.
    Doktorgården i nr. 3 ble tegnet av Christian Reuter og oppført i 1895. Den er vernet etter PBL.
  • I nr. 4 bodde Munch-familien i 1882–83.
    I nr. 4 bodde Munch-familien i 1882–83.
  • Nr. 5 ble tegnet av Carl Konopka og oppført 1895. Vernet.
    Nr. 5 ble tegnet av Carl Konopka og oppført 1895. Vernet.
  • Nr. 6 (Otto Holm, 1897) er vernet etter PBL.
    Nr. 6 (Otto Holm, 1897) er vernet etter PBL.
  • Også nr. 7 er vernet.
    Også nr. 7 er vernet.
  • Nr. 8 er en listeført gård med pizzarestaurant i gateetasjen.
    Nr. 8 er en listeført gård med pizzarestaurant i gateetasjen.
  • Nr. 9 er listeført.
    Nr. 9 er listeført.
  • Det er nr. 10 også.
    Det er nr. 10 også.
  • Også Parkteatret i nr. 11 er listeført.
    Også Parkteatret i nr. 11 er listeført.

Referanser

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Størrelse: Velg excel-filen Grøntregistrering 14.05.2009 og bydel 2 arealnummer 24 400. Kart: Velg grünerløkka. (besøkt 3. april 2011)
  3. ^ Dagbladet, 21. april 1927, side 3. Se også Aftenposten 10. juli 1929, side 4.
  4. ^ Magnus Fossen: «Gregers Gram, motstandshelten som ble lurt i Gestapos dødsfelle», 13. november 2021
  5. ^ Eirik Veum, Torgeir Lindtvedt Dale: De døde for Norge
  6. ^ Torgeir Ekerholt Sæveraas: Bokstaven R (s. 82), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4339-5

Litteratur

Eksterne lenker