Kronprinsesse Märthas plass (Oslo)

I denne artikkelen skal vi analysere alt relatert til Kronprinsesse Märthas plass (Oslo). Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom historien har Kronprinsesse Märthas plass (Oslo) spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirket mennesker i alle aldre og sosiale klasser. Gjennom ulike tilnærminger og perspektiver vil vi utforske de mange fasettene til Kronprinsesse Märthas plass (Oslo), samt dens innvirkning på kultur, økonomi, politikk og teknologi. I tillegg vil vi undersøke dagens meninger og debatter rundt Kronprinsesse Märthas plass (Oslo), samt mulige fremtidige anslag som kan oppstå i forhold til dette temaet som er så relevant i samtidens samfunn.

Kronprinsesse Märthas plass
Rådhushagen sett mot Rådhusplassen og havnen. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnKronprinsesse Märthas plass (11)
LandNorge
StrøkVika
BydelSentrum (Oslo)
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnKronprinsesse Märtha
TilstøtendeOlav Vs gate, Olav Vs plass, Fridtjof Nansens plass, Dronning Mauds gate, Rådhusplassen

Kart
Kronprinsesse Märthas plass
59°54′44″N 10°43′57″Ø

Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen) er en plass med parkanlegg langs vestveggen av Oslo rådhus, i Pipervika i Oslo sentrum. Plassen har navn etter kronprinsesse Märtha, Olav Vs ektefelle, som døde før han ble konge.

Plassen, parken og skulpturene

Rådhushagen sett fra Rådhusplassen, med veggen på Oslo rådhus
Rådhushagen med lindealléen.

Kun ett bygg har adresse til plassen: forretningsbygget nord for plassen (nr. 1), bygget i 1940 med fasade tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Parken, som er fire mål stor[1], er holdt i en streng stil, med geometriske former, og mot sydenden er det kunstferdige blomsterbed i renessansestil. Langs Olav Vs gate står en rad lindetrær.

I parken finnes tre skulpturer:

På rådhusveggen ut mot parken, oppe i vestre tårn, finnes Anne Grimdalens rytterskulptur av Harald Hardråde, oppstilt 1950.

Historie

Tomten som plassen ligger på var tett bebygget av lave hus før saneringen av Pipervika rundt 1930. Byggingen av Rådhuset startet i 1931. I årene før annen verdenskrig ble plassen brukt til blomstertorg. Den het dengang Solplassen[2], frem til den fikk sitt nåværende navn i 1955. Parkleggingen skjedde i årene etter annen verdenskrig etter en plan som Parkvesenet og den ene av rådhusets arkitekter Arnstein Arneberg la frem i 1943.

Navnet Rådhushagen har vært i bruk om plassen helt siden den ble parklagt, og brukes offisielt av Bymiljøetaten.

I 1993 fikk området mellom Olav Vs gate og Kronprinsesse Märthas plass navnet Olav Vs plass, og i 1996 ble området opparbeidet med parkanlegg, slik at det i dag er en sammenhengende plass uten biltrafikk, avgrenset av lindealleen mellom de to.

Litteratur

Referanser

  1. ^ Anlegg og områder for friluftsliv i Oslo. Handlingsprogram for 2005-2008. Oslo kommune, Byrådet, 2005, side 130
  2. ^ Formannsskapssak nr. 76 1934-35, side 450, 466 og 473

Eksterne lenker