I dagens verden har _Frøyas have__ blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten _Frøyas have__ er en ikonisk figur, et grunnleggende konsept eller en betydelig dato, overskrider dens betydning grenser og kulturer. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til _Frøyas have__, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på historien. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å forstå hvordan _Frøyas have__ har formet vår verden og fortsatt er relevant i dag. Denne artikkelen har som mål å gi en omfattende og berikende visjon av _Frøyas have__, og invitere leseren til å reflektere og fordype seg i betydningen og relevansen i hverdagen.
Frøyas have | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Område | Skarpsno | ||
![]() Frøyas have 59°54′59″N 10°41′45″Ø | |||
Frøyas have er en park på Skarpsno i Oslo.
Parken avgrenses av Frøyas gate i vest, E18 langs Frognerkilen i syd, og Drammensbanen og bebyggelse i øst og nord. I østenden er det gangbru over E18 og gangvei til Skarpsnoparken, i vestenden inngang fra Frøyas gate.
Bygningen ved parken i vest er Drammensveien 102H, tegnet av arkitekt Ingvar Olsen Hjorth og oppført i 1899. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938, noe som gav villaen tilnavnet «Villa Fett» og «Fett–villaen». Bygningen er i nyromansk stil, har tårn med krenelert topp og er godt synlig fra Frognerkilen og Bygdøy. I 1963 kjøpte rederiet Sigval Bergesen villaen, i 1992 bygget de på nytt inngangsparti og har siden brukt villaen til kontorer.[1] Den andre villaen som ligger til parken har adresse 102B.
Parken er 13 dekar stor, et 3,2 dekar stort areal i vest er privat eiet, det øvrige kommunalt eiet privat. Parken er regulert til friluftsformål.[2] Midt i parken er det lekeplass, og i nord og sydvest er det benker, i sydvest med vegetasjon rundt slik at det danner et eget rom.
Frøyas have ble opparbeidet som park i 1994, finansiert av Sigvald Bergesen,[3] og fikk samme år navn etter den norrøne gudinnen Frøya.
I den sydvestlige delen av dagens parkområde sto en treetasjers leiegård som ble revet en gang i 1980-årene eller før 1992.[4] Ved leiegården var det parkeringsplasser, som ble borte da parken ble skapt.[5]