Freiaparken
I dag, i denne artikkelen, skal vi snakke om Freiaparken. Freiaparken er et tema som har vekket interesse og nysgjerrighet hos mange mennesker opp gjennom årene. Enten for dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på historien, dens potensiale for fremtiden, eller rett og slett for dens følelsesmessige verdi, er Freiaparken et tema som fortjener å bli analysert og diskutert. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Freiaparken, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på ulike områder av livet. Vi håper denne lesningen er informativ og berikende for alle som søker en større forståelse av Freiaparken.
| Freiaparken | |||
|---|---|---|---|
 Fonteneanlegg med Vigeland-skulpturen «Piken på bjørnen» på et Neupert-postkort fra ca. 1935 | |||
 Freiaparken 59°55′31″N 10°45′52″Ø | |||
Freiaparken er en park i Oslo som ble anlagt i 1920-årene. Den ble laget ut ifra Freias grunnlegger Johan Throne Holsts filosofi om at omgivelsene på en arbeidsplass betyr mye for trivselen, og at man i tilslutning til fabrikk- og kontorbygningene burde ha områder for rekreasjon og hvile. Parken er for Freias ansatte og er derfor lukket mot gatene. Men i forbindelse med konserter i Freiasalen, og Oslo Kulturnatt, er parken åpen for publikum.
Om sommeren er Freiaparken en oase av trær og blomster, og den inneholder mange skulpturer av kjente norske og europeiske kunstnere.
Freiaparken ble fredet av Riksantikvaren i 2015.[1] Fredningen omfatter også spisesalen med utsmykning av Edvard Munch.
Referanser
Eksterne lenker
- (no) «Freiaparken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) Om Freiaparken på Freias nettsted