Christian Reuter
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Christian Reuter i dybden, og ta for seg dets forskjellige fasetter, dets betydning i dag og dets innvirkning på forskjellige områder. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens utvikling over tid og de forskjellige perspektivene som finnes på saken. Likeledes vil vi analysere hvordan Christian Reuter har påvirket samfunn, kultur og menneskers daglige liv, samt relevansen i global sammenheng. Gjennom artikkelen vil vi presentere ulike ekspertuttalelser og relevante studier som lar leseren fordype seg i en dyp og fullstendig analyse av Christian Reuter, med sikte på å berike deres forståelse og kunnskap om dette emnet.
| Christian Joachim Thomas Reuter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. des. 1862[1] Sarpsborg | ||
| Død | 9. feb. 1926[1] (63 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Johan Christoff Friedrich Reuter | ||
| Barn | Hildegunn Reuter[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Joachim Thomas Reuter (født 29. desember 1862, død 9. februar 1926) var en norsk arkitekt. Han var sønn av byggmester Johan Christoff Friedrich Reuter, som innvandret fra Tyskland i 1850-årene.
Utdannelse og virke
Reuter gikk to år i murerlære og ett år i tømrerlære, og var foruten dette hospitant ved Kristiania tekniske skole 1882–83. I 1880-årene arbeidet han som assistent for flere arkiteker, som Torolf Prytz, Ove Ekman og Harald Olsen, samt 2 1/2 år ved Königlicher Baurat Hein i Berlin. Reuter etablerte egen praksis i Kristiania i 1888.
Blant Reuters tidlige oppdrag var en forretningsgård i Grensen 12B som høstet anerkjennelse og førte til videre oppdrag. Fasaden ble imidlertid betydelig forenklet i 1937. Året etter (1889) tegnet Reuter nabogården i Øvre Slottsgate 29 samt andre bygårder og en rekke villaer i Kristiania og Aker. Han hadde også oppdrag andre steder så som Golaa Høifjeldssanatorium i Sør-Fron.
Reuter hadde ikke like høy produksjon under høykonjunkturen på 1890-tallet som enkelte andre arkitekter, men hadde oppdrag også etter krakket i 1899. Mye av denne produksjonen var villaer, ikke minst i Aker, men det forekom også bygårder. Rundt 1910–15 var han dessuten aktiv i Hamar.
Reuter opererte innenfor historismen, hovedsakelig med nyrenessanse og nybarokk, skjønt også jugend og dragestil forekommer.
Verker i utvalg
(I Oslo med mindre annet er nevnt.[3])
- Misjonshus i Mariboes gate 2 (1884, ombygget i 1930-årene)[4]
- Forretningsgård for P.M. Engebretsen, Grensen 12B (1888)
- Villa/tomannsbolig i EIlert Sundts gate 7 (1889, samarbeid med Carl Konopka, som var hovedarkitekt)
- Leiegård i Ullevålsveien 11 (1889)
- Industribygning i Øvre Slottsgate 29 (1889), der Dagbladet holdt til i 1890-årene
- Murvilla for H.A. Erichsen i Drammensveien 69 (1890, i dag Frankrikes ambassade)
- Sveitservillaer i Gyldenløves gate 43 og 45 (1888 og 1890, begge revet)
- Forretningsgård for grosserer H.F. Neslein, Grensen 17 (1890–91, brant 1899, senere ombygget flere ganger)[5]
- Sveitservilla i Kruses gate 9 (1891)
- Golaa Høifjeldssanatorium (1892, flere bygninger)
- Bygård i Thor Olsens gate 3 (1893)
- Leiegård i Frognerveien 3 (1893)
- Leiegård i Skovveien 16 (1893–94)
- Leiegård i Arbins gate 3 (1894)
- Bolig- og forretningsgård i Niels Juels gate 40 (1894)
- Skreddergården, Akersgata 20 (1894–95)
- Saxlundvillaen i Skovveien 31B, ved Riddervolds plass (1894, revet i 1930-årene)
- Doktorgården, Olaf Ryes plass 3 (1895)
- Sveitservilla for fotograf Per Adolf Thorén i Bygdøy allé 26 (1895, bak dagens nr. 26, nå med adresse Mogens Thorsens gate 15)
- Nesleingården, bolig- og forretningsgård, Markveien 67 (1896–97)
- Hollendergården, Stortingsgata 14 (1896)
- Festivitetslokaler i Holsts gate 1 og 3 (1896; i nr. 3 var det i en årrekke interimskirke for Lilleborg og Torshov)
- Studenterhjemmet, Underhaugsveien 15 (1898)
- Ombygging av Reutergården, Møllergata 6, fra bolig- og forretningsgård til ren forretningsgård (1898)
- Ombygging av Markveien 50 (1899, opprinnelig tegnet av Anselm Liljeström)
- Påbygging av Schiøllgården, Prinsens gate 26 (1899)
- Bygård i Stolmakergata 15 (1902)
- Villaer i Tingstuveien 16 og 18 (1904)
- Villa i Gyldenløves gate 49 (1905)
- Leiegårder i Løvenskiolds gate 14 (1906–07) og 16 (1907–08)[6]
- Leiegård i Elisenbergveien 18 (1907)
- Villa i Heggeliveien 50 (1907)
- Villa i Grimelundsveien 2B (1908)
- Leiegård i Schønings gate 15 (1911)
- Villa i Madserud allé 23 (1911)
- Villa i Arvesens veg 22, Hamar (1914)
- Bygård i Welhavens gate 14, Hamar (1914–15)
- Bygårder i Torggata 13 og 24, Hamar (ca. 1915)[7]
- Villa i Furulundsveien 3B (1915)
- Villa i Slemdalsveien 99 (1915)
- Fabrikklokaler i Rosenkrantz' gate 20 (1915–17, nå kontorlokaler)[8]
- Villa i Furulundsveien 8 (1916)
- Fasadeendring på Karl Johans gate 20 (1916, etter lukket konkurranse; senere kjent som David-Andersen-gården)[9]
Referanser
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d1309345-b15b-40ac-a39e-5c776d9bbbb3, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 31. oktober 2018
- ^ Kilde: Arkitekturhistorie.no, med mindre annet er nevnt.
- ^ Norsk kunstnerleksikon. Ifølge byleksikonet ble det revet, men på et Wilse-bilde som skal være fra rundt 1930, er det utvendig svært likt dagens hus.
- ^ Oslo byleksikon, jf. Norsk kunstnerleksikon
- ^ Byantikvarens gule liste
- ^ Sistnevnte er feilnummerert som 14 i Arkitekturhistorie.no, men har riktig nummer i Norsk kunstnerleksikon og Hamars historie. Nr. 14 er et nyere bankbygg.
- ^ Jf. Oslo byleksikon
- ^ Norsk kunstnerleksikon
Kilder
- Geir Tandberg Steigan: Arkitekturhistorie.no (oppslag om Christian Reuter og om diverse enkeltbygninger)
- Christian Reuter i Norsk kunstnerleksikon
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Ole Daniel Bruun, red. (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
-
Grensen 12B anno 1910 ses på høyresiden av gaten. -
Grensen 12B anno 2016, med forenklet fasade. -
Nabobygget i Øvre Slottsgate 29 har huset Dagbladet og ellers en rekke grafiske bedrifter. -
Eilert Sundts gate 7, et tidlig samarbeid med Carl Konopka
