Nattfiol

I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til Nattfiol, en karakter som har satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Fra hans ydmyke begynnelse til hans oppgang til berømmelse, vil vi fordype oss i de mest intime detaljene i karrieren hans. Sammen med dette vil vi analysere hans innvirkning på samfunnet og hans varige arv. Nattfiol har vært en inspirasjonskilde for mange, og gjennom denne artikkelen håper vi å få belyst hans liv og betydelige bidrag.

Nattfiol
Tågdalen i Surnadal
Nomenklatur
Platanthera bifolia
(L.) Rich., 1817
Populærnavn
nattfiol[1]
(vanlig nattfiol)
Hører til
orkidefamilien,
Asparagales,
enfrøbladete planter
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Europa og Marokko

Nattfiol (Platanthera bifolia) er en plante i orkidéfamilien (marihandfamilien). Det norske navnet var tidligere vanlig nattfiol, men etter Artsdatabankens[3] arbeid med norske navn på arter er nattfiol det anbefalte norske navnet på arten.

Utseende

Nærbilde av enkeltblomst av nattfiol som viser de parallelle polliniene

Nattfiol blir 20-50 cm høy og bærer en klase med opptil 30 hvite eller svakt gulhvite blomster. Den har som regel to store eggformede blad som er festet til stengelen ved roten.

Planten er tilpasset pollinering ved hjelp av nattsvermere med (etter nordeuropeisk standard) svært lang sugesnabel. De sender derfor ut en intens duft nattestid, har bleke blomster og en 2-3 cm lang spore med rikelig med nektar. Det er heller styrken på duften enn at duften ligner spesielt på fiol som har gitt den navnet.

Forekomster i Norge

Nattfiol er knyttet til skog, lunder, eng, hei og beitemark og har ikke spesielle krav til næringsrik jord.[4] Nattfiol vokser helt nord til Lebesby i Finnmark, og den går opp til 1300 meter over havet i Jotunheimen[4]. Den er i rødlistevurderingen 2021 regnet som livskraftig (LC).

Systematikk

Nattfiol er en av to arter i nattfiolslekta, den andre heter grov nattfiol. Den tredje arten med norsk navn nattfiol, sibirnattfiol, oppfattes nå som tilhørende en annen slekt sibirnattfiolslekta.

I senere tid er vanlig nattfiol delt i to underarter heinattfiol (P. bifolia ssp. bifolia) og skognattfiol (P. bifolia ssp. latiflora (Drejer) Løjt. 1978). Utbredelsen av disse to taksaene er lite kjent i Norge, men skognattfiol som trolig er den minst vanlige, er foreløpig kun påvist i herbariemateriale fra Østlandet.[3]

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av nattfiol Platanthera bifolia som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ a b Artsdatabanken «Artsnavnebasen». Arkivert fra originalen 7. mars 2010. Besøkt 21. april 2012. 
  4. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata