I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til Nattfiol, en karakter som har satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Fra hans ydmyke begynnelse til hans oppgang til berømmelse, vil vi fordype oss i de mest intime detaljene i karrieren hans. Sammen med dette vil vi analysere hans innvirkning på samfunnet og hans varige arv. Nattfiol har vært en inspirasjonskilde for mange, og gjennom denne artikkelen håper vi å få belyst hans liv og betydelige bidrag.
Nattfiol | |||
---|---|---|---|
![]() Tågdalen i Surnadal
| |||
Nomenklatur | |||
Platanthera bifolia (L.) Rich., 1817 | |||
Populærnavn | |||
nattfiol[1] (vanlig nattfiol) | |||
Hører til | |||
orkidefamilien, Asparagales, enfrøbladete planter | |||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | skog | ||
Utbredelse: | Europa og Marokko |
Nattfiol (Platanthera bifolia) er en plante i orkidéfamilien (marihandfamilien). Det norske navnet var tidligere vanlig nattfiol, men etter Artsdatabankens[3] arbeid med norske navn på arter er nattfiol det anbefalte norske navnet på arten.
Nattfiol blir 20-50 cm høy og bærer en klase med opptil 30 hvite eller svakt gulhvite blomster. Den har som regel to store eggformede blad som er festet til stengelen ved roten.
Planten er tilpasset pollinering ved hjelp av nattsvermere med (etter nordeuropeisk standard) svært lang sugesnabel. De sender derfor ut en intens duft nattestid, har bleke blomster og en 2-3 cm lang spore med rikelig med nektar. Det er heller styrken på duften enn at duften ligner spesielt på fiol som har gitt den navnet.
Nattfiol er knyttet til skog, lunder, eng, hei og beitemark og har ikke spesielle krav til næringsrik jord.[4] Nattfiol vokser helt nord til Lebesby i Finnmark, og den går opp til 1300 meter over havet i Jotunheimen[4]. Den er i rødlistevurderingen 2021 regnet som livskraftig (LC).
Nattfiol er en av to arter i nattfiolslekta, den andre heter grov nattfiol. Den tredje arten med norsk navn nattfiol, sibirnattfiol, oppfattes nå som tilhørende en annen slekt sibirnattfiolslekta.
I senere tid er vanlig nattfiol delt i to underarter heinattfiol (P. bifolia ssp. bifolia) og skognattfiol (P. bifolia ssp. latiflora (Drejer) Løjt. 1978). Utbredelsen av disse to taksaene er lite kjent i Norge, men skognattfiol som trolig er den minst vanlige, er foreløpig kun påvist i herbariemateriale fra Østlandet.[3]