McCune –Reischauer-romaniseringen ( Hangul : 매큔•라이샤워 표기법 ; koreansk revidert romanisering : Maekyun Raisyaweo Pyogibeop ; McCune–Reischauer : Maek'yun Raisyawǒ ǒp av de to mest brukte systemene sammen med P'yogib sammen med Korea ) til Revised Romanization of Korean , som erstattet McCune–Reischauer som Sør-Koreas offisielle romaniseringssystem i 2000. I Nord-Koreaen variant av McCune-Reischauer brukes som det offisielle romaniseringssystemet. Dette systemet ble opprettet i 1937 av amerikanerne George McCune og Edwin Reischauer .
Dette systemet er ganske komplisert å bruke på grunn av overfloden av brever og andre diakritiske tegn. Den største ulempen med disse karakterene er deres vanskeligheter med å bruke dem i datafeltet, og dette er en av grunnene til at sørkoreanske myndigheter utviklet den reviderte romaniseringen som bare bruker alfabetiske tegn. Imidlertid er McCune-Reischauer-romaniseringen mye mer naturlig for spansktalende, fordi den speiler nærmere uttalen av Hangul .
Koreansk har ingen fonologisk forskjell mellom stemte og stemmeløse konsonanter, men det er en fonetisk forskjell . Konsonantene p' ( Hangul ㅍ ), k ' ( Hangul ㅋ ), t ' ( Hangul ㅌ ) , og ch' ( Hangul ㅊ ) skilles med en apostrof fra uaspirert b ( Hangul , ㅂ ), g ( Hangul ㄱ ), d ( Hangul ㄷ ) , og j ( Hangul ㅈ ) , i motsetning til den reviderte romaniseringen, som ikke gjør denne typen distinksjon, som er ganske intuitiv for vestlige. Apostrof brukes også til å skille transkripsjonen av n ( Hangul , ㄴ ) og g ( Hangul , ㄱ ) og ng ( Hangul , ᄋ ), som i chan'gŭm ( 잔금 ? , jangeum RR ) versus changŭm ( 잔금 ? , jangeum RR ) versus ? -eum RR ).
McCune-Reischauer-systemet blir kritisert fordi tilfeldige brukere av dette romaniseringssystemet ofte utelater den korte aksenten på o -en i transkripsjonen av 어 ( eo RR ) og på u -en for transkripsjonen av 으 ( eu RR ), på grunn av å skrive o og u uten breves er mye enklere enn å legge dem til (hovedsakelig fordi vanlige datamaskintastaturer mangler aksent). Dette kan føre til forvirring, siden en o kan komme fra både romaniseringen av 오 ( o RR ) og 어 ( eo RR ), akkurat som u kan tilsvare 우 ( u RR ) eller 으 ( eu RR ). Tilfeldige eller uerfarne brukere utelater også ofte apostrofene som skiller aspirerte konsonanter fra de tilsvarende uaspirerte konsonantene, noe som også kan føre til forvirring.
Tilhengere av McCune-Reischauer-systemet hevder imidlertid at en tilfeldig bruker som ikke er kjent med koreansk, lettere kan tilnærme korrekt uttale av koreanske navn eller ord selv om korte aksenter og apostrof er utelatt.
Disse hyppige utelatelsene av disse karakterene var hovedårsaken til at den sørkoreanske regjeringen tok i bruk det reviderte romaniseringssystemet i 2000. Kritikere av dette systemet hevder at det ikke kan representere lydene 어 og 으 trofast på en gjenkjennelig måte, og at det ukorrekt representerer uaspirert konsonanter som om de faktisk ble uttalt.
En annen ulempe med dette systemet er at på grunn av den hyppige opptredenen av diakritiske merker (korte aksenter og apostrof), er det vanskelig å bruke i datafeltet og kan føre til inkompatibiliteter eller feil ved visning av tekstene. Tilsvarende er det umulig å bruke ved registrering av Internett-domener, hvor kun flate ASCII-tegn må brukes.
Til tross for den offisielle vedtakelsen av det nye reviderte romaniseringssystemet , fortsetter mange medlemmer av det koreanske studentsamfunnet (både utenfor og innenfor Sør-Korea ) så vel som internasjonale geografiske og kartografiske konvensjoner, generelt å bruke McCune – Reischauer-systemet eller Yale-romaniseringen . Selv i Sør-Korea er det nye systemet ikke mye brukt, slik tilfellet var med den sørkoreanske varianten av McCune-Reischauer-systemet som ble etablert som det offisielle systemet mellom 1984/1988 og 2000.
Dette er en forenklet veiledning til McCune-oReischauer-systemet. Det er veldig nyttig for å transkribere navn, men det er ikke egnet for å transkribere mange koreanske ord fordi mange av Hangul -tegnene som brukes i koreansk skrift varierer i uttale avhengig av deres plassering i ordet. For ørene til en koreansk høyttaler har imidlertid hver Hangul-karakter bare én uttale, siden for en erfaren høyttaler velges uttalen til disse tegnene automatisk avhengig av lydene mellom dem.
| Hangul | ㅏ | ㅐ | ㅑ | ㅒ | ㅓ | ㅔ | ㅕ | ㅖ | ㅗ | ㅘ | ㅙ | ㅚ | ㅛ | ㅜ | ㅝ | ㅞ | ㅟ | ㅠ | ㅡ | ㅢ | ㅣ |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| romanisering | en | Åh | Allerede | ja | enten | e * | meg | du | enten | wow | wow | Hei | meg | eller | wŏ | vi | wi | yu | eller | du | Yo |
| Hangul | ㄱ | ㄲ | ㄴ | ㄷ | ㄸ | ㄹ | ㅁ | ㅂ | ㅃ | ㅅ | ㅆ | ㅇ | ㅈ | ㅉ | ㅊ | ㅋ | ㅌ | ㅍ | ㅎ | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| romanisering | Første | k | kk | n | du | tt | r | m | s | s | s | H.H | – | kap | tch | ch' | k' | t' | p' | h |
| Endelig | k | – | han | – | du | du | ng | du | – | du | k | du | s | – | ||||||
| Innledende konsonant av neste stavelse | |||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ㅇ 1 | ㄱ k |
ㄴ n |
ㄷ t |
ㄹ ( r ) |
ㅁ m |
ㅂ s |
ㅅ 2s _ |
ㅈ kap |
ㅊ ch' |
ㅋ k' |
ㅌ t' |
ㅍ p' |
ㅎ h | ||
siste konsonant |
ㄱ k | g | kk | ngn | kt | ngn (S)/ ngr (N) | ngm | kp | ks | kch | kch' | kk' | kt' | kp' | kh |
| ㄴ n | n | n'g | nn | na | ll / nn | nm | NB | ns | NJ | nch' | nk' | nt' | np' | nh | |
| ㄷ t | d | tk | nn | tt | nn (S)/ ll (N) | nm | tp | H.H | tch | tch' | tk' | tt' | tp' | th | |
| ㄹ l | r | LG | ll / nn | ld 3 | ll | lm | lb | ls | lj 3 | lch' | lk' | det | lp' | Rh | |
| ㅁ m | m | mg | mn | md | mn(S)/mr(N) | hmm | mb | ms | mj | mch' | mk' | mt' | mp' | mh | |
| ㅂ s | b | pk | mn | pt | mn(S)/mr(N) | hmm | s | $ | pch | pch' | pk' | pt' | pp' | ph | |
| ㅇ ng | ng | ngg | ngn | ngd | ngn(S)/ngr(N) | ngm | ngb | ngs | ngj | ngch' | ngk' | ngt' | ngp' | ngh | |
For ㄱ, ㄷ, ㅂ og ㅈ brukes bokstavene g , d , b eller j hvis de er uttrykt, k , t , p eller ch ellers. Uttaler som de som er oppført har forrang over reglene i tabellen ovenfor.
I den nordkoreanske varianten av McCune-Reischauer er aspirerte konsonanter ikke representert med en apostrof , men ved å legge til en "h". For eksempel er 평안 translitterert som Phyongan , mens det under det originale systemet skal translittereres som P'yŏngan .
I den sørkoreanske varianten , som ble etablert som det offisielle romaniseringssystemet fra 1984 til 2000, er 시 translitterert som shi mens det ved det opprinnelige systemet ville vært si . På samme måte blir andre lyder som 샤, 셔 og noen flere, der uttalen av tegnet ㅅ er nærmere sh enn s , romanisert som sh i stedet for s . Det originale systemet bruker bare sh i kombinasjonen 쉬, som shwi .
ㅝ er translitterert som wo i stedet for wŏ . Fordi diftongen w (ㅗ eller ㅜ som halvvokaler) etterfulgt av o (ㅗ) ikke eksisterer i koreansk fonetikk, utelot den sørkoreanske regjeringen det diakritiske symbolet på wŏ .
Bindestreker brukes for å skille mellom ᆫᄀ (henholdsvis tegn n og tegn g ) og ᄋ (tegn uttales som ng hvis stavelse-finale) i stedet for apostrof som i det opprinnelige systemet. Apostrof i denne varianten brukes kun for å markere aspirerte lyder.
Aspirasjon merket med et innledende ㅎ (aspirert h) tegn er indikert med en apostrof. eks: 직할시 (直轄市) skrives chik'alshi , mens du bruker det originale systemet ville det være chikhalsi .