Lappspove

I dagens verden har Lappspove blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Både på det personlige og faglige plan skaper Lappspove debatt, diskusjon og refleksjon på grunn av påvirkningen på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Lappspove, fra dets historiske opphav til dets innflytelse på nåtiden. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Lappspove, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon rundt dette temaet.

Lappspove
Nomenklatur
Limosa lapponica
Linnaeus, 1758
Populærnavn
lappspove
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieSnipefugler
SlektLimosa
Økologi
Habitat: myr, og mudderområder ved sjøen
Utbredelse: hekker helt nord i Eurasia og Alaska, overvintrer i Vest-Europa, Vest-Afrika, Sør-Asia, Australia og New Zealand
Limosa lapponica

Lappspove (Limosa lapponica) er en art i snipefamilien som sorteres i slekten Limosa. Fem underarter anerkjennes. Nominatformen hekker i Fennoskandia, inkludert i de nordøstlige delene av Norge.

Biologi

Lappspove er relativt stor og måler cirka 37–41 cm, med et vingespenn på cirka 70–80 cm.[1] Nebbet utgjør cirka 7–11 cm. Hannen veier typisk 190–400 g; hunnen 262–630 g.[1]

Sommerdrakten består av nøttebrun hals og underside. Vinterdrakten er grålig med nesten hvit buk, mens hekkedrakten er teglrød på undersiden. Kan forveksles med svarthalespove, men har kortere bein. I tillegg er nebbet kortere og svakt oppoverbøyd hos lappspova, og den mangler hvitt vingebånd.

Lappspova hekker i Norge kun i Øst-Finnmark, men er også trekkgjest langs norskekysten og Sør-Norge. Ellers hekker fuglen på tundraen i det arktiske Fennoskandia og gjennom det nordlige Russland med Sibir og østover til Anadyrland i Tsjukotka. Lappspova overvintrer ellers i Vest- og Sør-Europa, men kan i milde vintre også trekke til Danmark eller Jæren. I øst overvintrer fuglene i Sørøst-Asia, Australia og på New Zealand.

Føden består av mark, snegler og krepsdyr.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[2]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Van Gils, J., Wiersma, P., Sharpe, C.J. & Boesman, P. (2019). Bar-tailed Godwit (Limosa lapponica). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53890 on 17 November 2019).
  2. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).

Eksterne lenker