Tsjukotka

I dag er Tsjukotka et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Ettersom vi beveger oss fremover i den digitale tidsalderen, har Tsjukotka blitt et relevant diskusjonspunkt på ulike områder. Fra politikk til mote, gjennom vitenskap og teknologi, har Tsjukotka etablert seg som en avgjørende sak som markerer utviklingen og utviklingen av samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene og perspektivene knyttet til Tsjukotka, analysere dens innvirkning på ulike aspekter av våre daglige liv og tilby en bred oversikt for å forstå viktigheten i den nåværende konteksten.

Tsjukotka
Tsjukotskij avtonomny okrug / Чуко́тский автоно́мный о́круг (ru)

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandRusslands flagg Russland
Føderal kretsDen fjernøstlige FK
Økonomisk regionFjernøstlige
StatusAutonomt okrug
Grunnlagt10. desember 1930
Adm. senterAnadyr
TidssoneUTC+12.00
Areal
 – Totalt		rangert som nr. 7
737 700 km²
Befolkning
 – Totalt		rangert som nr. 82
50 526 (2010)
Bef.tetthet0,07 innb./kvadratkilometer
Grunnlagt10. desember 1930
NettsideNettside
Politikk
GuvernørRoman Kopin
Beliggenhet
Tsjukotka i Russland
Tsjukotka i Russland
Kart
Tsjukotka
66°15′10″N 172°00′04″Ø
Tsjukotka på Commons

Tsjukotka (russisk Чукотский автономный округ) er et autonomt distrikt (okrug) i Russland og et av de 83 føderasjonssubjektene i Den russiske føderasjon.

Tsjukotka ligger helt øst i Russland og omfatter det østligste punktet på det eurasiske fastlandet. I øst er avstanden til Alaska bare noen få kilometer, over Beringstredet. Landskapet er stort sett fjell og fjellvidder, med litt lavland rundt elva Anadyr. Høyeste punkt er 1 843 meter over havet. Her finnes forekomster av tinn, kvikksølv, kull, gass og gull. Klimaet er arktisk – middeltemperaturen i januar er -29˚C og i juli + 9˚C. Havet rundt Tsjukotka er islagt store deler av året.

De viktigste næringsveiene er gruvedrift og reindrift.

Historie

Tsjuktsjere, inuitter og andre urfolk har bodd i dette området siden før-historisk tid. De første russiske oppdagerne kom til området på 1600-tallet. Den første permanente russiske bosettingen oppstod ved elva Anadyr. På midten av 1800-tallet kom amerikanere til området og startet opp industrivirksomhet. De lokale folkeslagene levde ennå som stammefolk på starten av 1900-tallet.

Etter den russiske revolusjonen kom Tsjukotka under kontroll av de kontrarevolusjonære hvitegardistene. I juli 1920 vant styrker fra Den røde armé et slag her, men i 1921 kom nye hvitegardister fra Vladivostok og gjenopprettet kontroll. Først i 1923 fikk bolsjevikene endelig kontroll over området – dette var et av de siste områdene i Russland som kom under kommunistisk kontroll. Den 10. desember 1930 ble det autonome området opprettet.

Før 1991 var Tsjukotka et autonomt område underlagt Magadan oblast. Med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble Tsjukotka et føderasjonssubjekt direkte under Den russiske føderasjon.

I 2000 ble oligarken Roman Abramovitsj valgt til guvernør i Tsjukotka. Han kommer ikke fra området, bor heller ikke der og er sjelden på besøk, men har investert store summer i området og også startet leteboring etter petroleum der. 21. oktober 2005 ble han utpekt av president Vladimir Putin som guvernør for en ny femårsperiode.

Geografi

Tsjukotka har i nord kystlinje mot Tsjuktsjerhavet og Østsibirhavet og i øst mot Beringstredet og Beringhavet. I sør grenser Tjukotka mot Kamtsjatka kraj og Magadan oblast, og i vest mot den russiske republikken Sakha. Tsjuktsjerhalvøyas østligste punkt, Kapp Dezjnjov, er Tsjukotkas og Russlands østligste fastlandspunkt.

Tsjukotka kan deles inn i tre: den nordlige arktiske ørken, den sentrale tundra og taigaen i sør. Omtrent halvparten av Tsjukotka ligger nord for polarsirkelen.

De største elvene i Tsjukotka er:

De to største innsjøene er Krasnoye og Elgygytgynsjøen.

Demografi

Befolkning: 50 526 (folketellingen i 2010), 53 824 (folketellingen i 2002), 157 528 (folketellingen i 1989).

Ifølge folketellingen i 2010 var oblastens etniske blanding slik:

I 2010 bodde 64,8% av distriktets befolkning i byområdene mens 35,2% bodde i de rurale strøkene.

Eksterne lenker