I denne artikkelen skal vi utforske virkningen Kanelspove har hatt på dagens samfunn. Kanelspove er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og eksperter de siste årene, og har skapt en bred debatt på ulike områder. Fra sin opprinnelse til dens innflytelse på menneskers daglige liv, har Kanelspove markert et før og etter i måten vi lever og forholder oss til miljøet vårt på. Gjennom en detaljert analyse av nøkkelaspektene knyttet til Kanelspove, vil vi søke å forstå dens betydning, dens implikasjoner og mulige løsninger for å møte utfordringene den utgjør.
Kanelspove | |||
---|---|---|---|
![]() Kanelspove i hekkedrakt
| |||
Nomenklatur | |||
Limosa fedoa (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
kanelspove | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Familie | Snipefugler | ||
Slekt | Limosa | ||
Økologi | |||
Habitat: | hekker på våte enger og gressletter, nær vanndammer på prærien | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Kanelspove (Limosa fedoa) er en art i snipefamilien og sorteres i slekten Limosa. Arten består som to underarter. Den regnes som en kortdistansetrekkfugl, som hekker på prærien i grensetraktene mellom det sentrale nordlige USA og sørlige Canada, samt helt sør i Hudsonbukta. Fuglene overvintrer langs kysten lenger sør i Nord-Amerika.
Kanelspova blir cirka 42–48 cm lang; hannen veier omkring 278–396 g, hunnen cirka 312–510 g.[1] Vingespennet utgjør normalt cirka 70–80 cm.[1] Hunnen er noe større enn hannen.[1]
Fjærdrakten har kanelfarget grunnfarge ispedd mørke spetter. Ryggsiden er mørkere enn buksiden, og halsen blir lysere oppover mot hodet, som har mørk isse og nakke. Hunnen har færre spetter enn hannen. Nebbet er langt og svakt oppoverbøyd, og det undere ekstremitetene ganske lange. Vinterdrakten er blekere.[1] Ssp. beringiae skiller seg fra nominatformen gjennom et litt kortere nebb og noe kortere vinger.[1]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[2]