Kai Nielsen

Kai Nielsen var sønn av urmaker Christian Nielsen og Anna Maria, og broren til arkitekten Viggo Berner Nielsen. I 1901 kom Nielsen til København der han arbeidet som malersvenn. Han gikk på Kunstakademiet i København, der han var elev 1902–06.^[8]

Nielsen var inspirert av Auguste Rodin og barokken da han han i ungdomsverk som «Naken» (1908) og «Marmorpiken» (1909–10) formet en livsnær og frodig svulmende stil som markerte noe nytt i dansk skulptur.^[8] I statuetter som «Pike som piller tær» (1907) og «Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus» (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode prøver på denne nyskapende kunsten.^[8]

Et hovedverk er den pompøse granittstatuen av Mads Rasmussen i Fåborg museum (1912–14).^[8] Like ved, på byens torg, står hans mektige «Ymerbrønd» (1913–15).^[8] På Blågårdsplads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer.^[8] Av seinere arbeider må nevnes «Granittøsen» (1915), «Leda med svanen» (1918), «Leda uten svanen» (1920) og «Venus med eplet» (1918–20).^[8] Til Glyptoteket i København utførte han 1920 den frodige «Vannmoderen», som seinere ble overført til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo.^[8]

For Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik lagde han flere humørfylte keramiske småfigurer.^[8]

Mange av Kai Nielsens arbeider er kommet til Norge.^[8] Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier, i tillegg til de allerede nevnte, åtte skulpturer, blant annet portretthoder av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold.^[8] Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–23).^[8] I Frognerparken i Oslo finnes «Mor og barn» i svart granitt (1917), ved Oslo rådhus portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921).^[8] For skipsreder Klaveness på Lysaker lagde han i 1919 den sterkt bevegede gruppa «Zeus og Io», som også befinner seg i en replikk i Henie-Onstad Kunstsenter.^[8]

Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt i 1949.^[8]