Innenfor rammen av Klund kirke finner vi et tema med stor relevans og interesse i dag. Dette temaet har skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Det er et tema som inviterer oss til å reflektere over grunnleggende aspekter ved livet, til å stille spørsmål ved vår tro og til å søke svar på spørsmål som har fulgt oss gjennom historien. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å fordype oss i Klund kirke, utforske dens forskjellige fasetter, analysere implikasjonene og tilby et kritisk og analytisk blikk på et emne som angår oss alle.
Klund kirke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Marker | ||
Bispedømme | Borg bispedømme | ||
Byggeår | 1888 | ||
Endringer | Restaurert i 1930 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Jacob Wilhelm Nordan | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Kirkerommet | |||
Døpefont | Kleberstein, sekskantet og kalkformet | ||
Alter | Nygotisk, med bilde av Isak Kaarby, 1921 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Klund kirke 59°31′29″N 11°38′12″Ø | |||
Klund kirke på Commons |
Klund kirke er en langkirke fra 1888 i Marker kommune, Østfold fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme.
Byggverket er i tre og har 190 plasser. Den er reist etter tegninger av Jacob Wilhelm Nordan.
Adkomst til stedet er via fylkesvei 21.
Klund gamle kirke var dedisert til St. Peter og St. Lavrans, skal ha stått på en kolle ca. 50 m nord for nåværende Klund kirke som ble bygd i 1888. Fra kollen ble det tatt en del stein til oppføring av fjøs i 1912, men ingen av disse var tilhogd. I 1401 ble det ikke ført prestbol til Klund kirke, og det lå heller ingen bygselparter i kirkestedsgården til mensa ved Rødnes hovedkirke på 1570-tallet og som kunne ha gitt indikasjoner på et tidligere prestbol ved Klund kirke. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp kan det se ut til at også gårdene Sukken og Berger utgjorde del av opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Men det kan også være at nyere tids grenseoppganger skaper en slik forutsetning, for i alle fall navnet Berger antyder en gammel gård.[1]