Hvelv (arkitektur)

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hvelv (arkitektur), et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten vi snakker om livet og prestasjonene til Hvelv (arkitektur), virkningen av Hvelv (arkitektur) på dagens samfunn, eller de fremtidige implikasjonene av Hvelv (arkitektur), vil dette emnet garantert generere lidenskapelig debatt og refleksjoner av alle slag. Gjennom denne artikkelen vil vi dykke ned i ulike aspekter ved Hvelv (arkitektur), og undersøke dens betydning, utfordringer og potensielle muligheter. Uansett hvilket synspunkt du har på Hvelv (arkitektur), er vi sikre på at du vil finne denne artikkelen informativ, underholdende og innsiktsfull.

Gotisk ribbehvelv i taket av Saint-Séverin-kirken i Paris.

Hvelv er en betegnelse for overdekking av et rom av bueformet bygningsledd.[1] Hvelv er basert på den arkitektoniske buen som konstruksjonsprinsipp. Det finnes en rekke typer hvelv som er mer eller mindre komplisert, eksempelvis tønnehvelv (en dyp bue), krysshvelv (utviklet i romanske katedraler), stjernehvelv, netthvelv, ribbehvelv, viftehvelv, klosterhvelv, speilhvelv, kuppelhvelv og stalaktitthvelv.[1]

Hvelvinger er kjent fra oldtiden, men ble først utviklet da etruskerne etablerte kilestein, også kalt for sluttsteinen, som innmures til slutt i buens toppunkt Det gjorde det mulig å bygge buer. Delene som et hvelv anvender seg av et sideveis trykk eller løft som krever en motgående trykk eller motstand. Når hvelvet bygges i undergrunnen eller under bakken, gir grunnen alle den motstand som kreves. Imidlertid når hvelvet bygges over bakken benyttes ulike erstatninger for støtte den nødvendige motstanden. Et eksempel er at tykkere vegger benyttet i tilfellet tønnehvelv. Avstivningsmur er benyttet for støtte motstand når hvelv med kryssingsvinkel konstrueres. Hvelv bæres av vegger, buer og eller vertikale støtter som søyler, pilarer eller pilastre.

Etymologi

Hvelv er avledet fra norrønt hvelfa (f og v var lik), som stammer fra germanske *hwalbian-, som går tilbake til indoeuropeiske *kwelp-, som også foreligger i greske kólpos, «bukt», derav lånordet golf.[2]engelsk heter ordet vault, dannet ca 1300 fra gammelfranske voute, «bue», «buetak», eller «kammer», fra vulgærlatin *volta, en konstruksjon av *volvita, substantivbruk av hunkjønnsformen av *volvitus, en alterasjon av latinske volutus, «buet», perfektum partisipp av volvere, «å snu», «vende rundt», «rulle».[3]

Eksempler på hvelv

Se også

Referanser

  1. ^ a b Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning & Appel, ISBN 87-413-6079-6, s. 86, oppslagsord «Hvælving»
  2. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge, s. 571
  3. ^ «vault», Online Etymology Dictionary

Litteratur

Eksterne lenker