Jacob Wilhelm Nordan
I dagens verden har Jacob Wilhelm Nordan fått stor relevans på ulike områder. Fra politikk til populærkultur har Jacob Wilhelm Nordan blitt et tema for konstant diskusjon og av stor interesse for et bredt spekter av publikum. Over tid har Jacob Wilhelm Nordan utviklet seg og fått nye dimensjoner som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Jacob Wilhelm Nordan og analysere dens innvirkning på vår moderne verden. Fra historien til dens implikasjoner for fremtiden, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil kaste lys over dette fenomenet som er så relevant i dag.
| Jacob Wilhelm Nordan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. feb. 1824[1][2][3] København | ||
| Død | 11. apr. 1892 (68 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Henriette Dorothea Henius Nordan (1860–1892) (avslutningsårsak: personens død)[4] | ||
| Barn | Victor Nordan Jacobine Nordan Lund | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Jacob Wilhelm Nordan (født 23. februar 1824 i København, død 11. april 1892 i Christiania) var en danskfødt arkitekt som praktiserte i Norge. Han tegnet omkring 100 kirker oppført i Norge på 1800-tallet, og var den mest produktive kirkearkitekten foran Linstow og Grosch.[5] Han kom tidlig til Christiania og gikk i murerlære fra midten av 1840-årene. Han ble utdannet til arkitekt i 1849 ved Den kongelige tegneskole i Christiania, med lærere som Johannes Flintoe, Christian Heinrich Grosch og Johan Henrik Nebelong.
Han arbeidet deretter som bygningsleder for oppføringen av Oscarshall i årene 1849–1852, tegnet av Nebelong. Deretter var han elev ved Kunstakademiet i København i årene 1852–1855.
I 1856 etablerte han arkitektkontor i Christiania, mens han også underviste ved Den kongelige tegneskole. Etter bybrannen i 1858 tegnet han en rekke bygårder.
Viktige bygninger
(Kirkebygg har egen overskrift og er ikke tatt med her.)
- Karl Johans gate 14 (1858)
- Kirkegata 25 (1858)
- Møllergata 9 (1860)
- Sagene skole (1860)
- Fritzøehus ved Larvik (1860–1863)
- Møllergata skole (1861)
- Wergelandsveien 21 (1866)
- Møllergata 19 (1866, 1876–1877)
- Øvre Vollgate 1 (1867), Nordangården, er revet
- Castberggården, nå Promenaden i Sandefjord (1870)
- Grünerløkkas brann- og politistasjon, Thorvald Meyers gate 38 (1876)
- Åkebergveien 23 (1876)
- Hammersborg skole (1869) i Akersgata, revet
- Tollbugata 12 (1874)
- Nedre Slottsgate 7 (1877)
- Gjenoppbygging av Eidsvoll stasjon etter brann (1878)
- Tollbugata 6 (1878)
- Klubbhuset Phønix i Fredrikstad (1875–1876)
Sammen med sønnen Victor Nordan
- Uranienborgveien 2 (1886)
- Cort Adelers gate 30, (1888–1889), Oslo Ingeniørhøyskole
Sammen med Heinrich Schirmer
- Rikshospitalskomplekset i Pilestredet (1874–1875)
Kirker
Nordan er kirkearkitekt, og listen er ikke komplett.[6]
- Askvoll kirke (1859, brant 1862)
- Åsmarka kirke (oppført 1859, trolig vigslet 1860)
- Todalen kirke, Surnadal (1861)
- Sørum kirke, Gran (1861)
- Åsnes Finnskog kirke (1861)
- Holsen kirke, Førde (1861)
- Kopervik kirke (1861, brant 2010)
- Grue Finnskog kirke (1862, revet ca. 1886)
- Strand kirke, Stor-Elvdal (1863)
- Valsøyfjord kirke (Otnes kirke) i Halsa (1863)
- Stordalen kapell (1863)
- Nordberg kirke, Skjåk (1864)
- Salangen kirke (1864; brant 1978)
- Herefoss kirke (1865)
- Nordstrand kirke, Oslo (1866)
- Nord-Etnedal kirke (1866)
- Feios kirke, Vik i Sogn (1866)
- Fiksdal kirke, Vestnes (1866)
- Eikesdal kirke, Nesset (1866)
- Klinga kirke, Namsos (1866)
- Ås kirke, Akershus (1867)
- Kvæfjord kirke (1867)
- Øverbygd kirke, Målselv (1867)
- Leka kirke (1867)
- Ullern kirke, Sør-Odal (1868)
- Øystese kirke (1868)
- Bø kirke, Hyllestad (1868)
- Kong Oscar IIs kapell, Sør-Varanger (1869)
- Beitstad kirke, Steinkjer (1869)
- Nittedal kirke (1869)
- Bremnes kirke, Bømlo (1869)
- Vistdal kirke (1869)
- Helgøya kirke (1870)
- Vågstranda kirke (1870)[7]
- Kvelde kirke (1871)
- Øye kirke, Surnadal (1871)
- Eide kirke, Eide på Nordmøre (1871)
- Kornstad kirke (1871)
- Lunde kirke, Nome (1872)
- Fosnes kirke (1872, brant 1896)[8]
- Sandefjord kirke (1872; brant 1900)
- Ørskog kirke (1873)
- Kolvereid kirke (1874)
- Hustad kirke, Fræna (1874)
- Harran kirke (1874)
- Hjelme gamle kirke, Øygarden (1875)
- Bø nye kirke, Telemark (1875)
- Hordabø kirke, Radøy (1875)
- Lisleherad kirke (1876)
- Åsskard kirke, Surnadal (1876)
- Helgheim kirke, Jølster (1877)
- Sofienberg kirke (1877)
- Østsinni kirke (1877)
- Grong kirke (1877)[9]
- Brekken kirke (1878)
- Otrøy kirke (1878)
- Askim kirke (1878)[10]
- Asker kirke (1879)
- Garmo kirke (1879)
- Plassen kirke, Trysil (1879, brant 1904; ny kirke tegnet av sønnen Victor Nordan)
- Barbu kirke, Arendal (1880)
- Nore kirke, Numedal (1880)
- Skjønne kirke, Numedal (1880)
- Vikedal kirke (1881)
- Kampen kirke, Oslo (1882)
- Florø kirke (1882)
- Gjøvik kirke (1882)
- Solheim kirke, Masfjorden (1882)[11]
- Jondalen kirke (1882)
- Talvik kirke, Alta (1883)
- Mo kirke, Modalen (1883)
- Honningsvåg kirke (1885)
- Lundring kirke (1885)
- Førde kirke (1885)
- Stokke kirke (1886)
- Komagfjord kirke, Alta (1887, brant 1944)
- Botsfengselets kirke (1887)
- Hov kirke, Sunndalsøra (1887)
- Holmsbu kirke, Hurum (1887)
- Bodø kirke (1888, brant 1940)
- Fedje kirke (1888; revet 1949)[12]
- Klund kirke (1888)
- Austbygde kirke (1888)
- Åna-Sira kirke (1888)
- Dønnesfjord kirke, Hasvik (1888, flyttet 1952)
- Ustedalen kapell (tegnet 1886, vigslet 1890)
- Eina kirke (1890)
- Spjærøy kirke, Hvaler (1891)
- Lavangen kirke (1891)
- Hersvik kirke (1891)
- Tana kirke (1892, brant 1944)
- Gjemnes kirke (1893)
- Nordal kirke, Flora (1898)
Referanser
- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00151896
- ^ Kunstindeks Danmark, oppført som Jacob Nordan, Kunstindeks Danmark kunstner ID 9639, besøkt 9. oktober 2017
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 90dbbd86-94d6-4d5b-838c-42b38d865ff2, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk kunstnerleksikon, «Henriette Dorothea Henius Nordan», utgitt 19. april 2023, besøkt 12. august 2016
- ^ Sæther, Arne E. (2001). Kirken som bygg og bilde. Sæthers forl. ISBN 8299213517.
- ^ Ifølge Norsk kunstnerleksikon har Nordan tegnet 96 kirker, mens Norsk biografisk leksikon sier «nesten hundre». Attribusjonen er usikker for enkelte bygg og kompliseres av at Nordan som kirkedepartementets konsulent korrigerte andres tegninger. Iblant krediteres Nordan som arkitekt for disse. Med mindre annet er nevnt, viser årstallene til vigslingsår.
- ^ Byggmester G. Olsen skal ha bygget på Nordans tegninger til Fiksdal kirke.
- ^ Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Dun, jf. (no) «Fosnes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Tegnet av Håkon Mosling, med endringer av Nordan, jf. Grong kirke 100 år 1877–1977, særlig s. 11.
- ^ Basert på Christian Grosch' tegninger for Båstad kirke, modifisert av A.C. Furuholmen og korrigert av Nordan.
- ^ Oppført av byggmester Ole Syslak, hvis tegninger må antas å ha blitt korrigert av Nordan.
- ^ Samme tegninger senere brukt for Hersvik kirke. Arkitektnavnet er feilstavet «Norøen» i «Norges kirker».
Eksterne lenker
- (en) Jacob Nordan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Verk av Jacob Wilhelm Nordan på nasjonalmuseet.no