I dag er Østre Borgesyssel prosti et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i dagens samfunn, har Østre Borgesyssel prosti blitt et tema av interesse for både eksperter og hobbyister. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Østre Borgesyssel prosti vist seg å være et fenomen verdig å studere og analysere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Østre Borgesyssel prosti og undersøke betydningen i ulike sammenhenger. Fra sin historie til sin fremtidige projeksjon, vil Østre Borgesyssel prosti fortsette å være et viktig tema i dag og i årene som kommer.
Østre Borgesyssel prosti, inntil 1973 benevnt Mellom Borgesyssel prosti, er et tjenestedistrikt (prosti) i Borg bispedømme i Den norske kirke. Prostiet omfatter fra 2020 kommunene Aremark, Aurskog-Høland, Indre Østfold, Marker, Rakkestad og Skiptvet. Prosten har sete på Mysen.[1]
Prostier er inndelt i sogn, som igjen er grunnenheten i Den norske kirke.
Prostiet ble opprettet Ved kgl.res. av 22. august 1749 ved utskillelsen av Mellem Borgesyssel prosti fra det opprinnelige Øvre Borgesyssel prosti. Da ble prestegjeldene Aremark, Askim, Eidsberg, Rakkestad, Rødenes og Trøgstad skilt ut fra Øvre Borgesyssel prosti som eget prosti:[2]
Rescr. 22. Aug. (til Bisk. over Agershuus Stift), at Øvre Borgesyssels Provstie skal deles i tvende Provstier, det Ene, hvilket herefter som tilforn skal kaldes Øvre Borgesyssels Provstie bestaaende af de paa denne Side af Glommen beliggende syv Præstegjelde: Nesodden, Aas, Westby, Krogstad, Haabel, Spydeberg og Skibtvet; det Andet, der skal kaldes Mellem Borgesyssels Provstie, indbefattende paa den anden Side af Glommen beliggende seks Præstegjelde: Askim, Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad, Rødenæs og Aremark.
![]()
Ved lov av 10. mai 1968 om deling av Oslo bispedømme, ble det opprettet et Borg bispedømme bestående av Østfold og Akershus fylker med unntak av Asker og Bærum kommuner. Ved kgl. res. av 25. juni 1971 med virkning fra 1. januar 1973 ble det foretatt endinger i prostiinndelingen i Borg bispedømme. Mellom Borgesyssel prosti fikk navnet endret til Østre Borgesyssel prosti.[3] Ved kommunereformen 1. januar 2020 ble kommuner og fylker omorganisert, og sogn ble overført mellom prostiene.
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[4]
Prestegjeld | Aremark | Rødenes | Trøgstad | Askim | Eidsberg | Rakkestad | Spydeberg | Skiptvet | Hobøl | Vestby | Kråkstad | Ås | Nesodden | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
ca 1400 | Eiðsberg prófastdœmi | (del av) Osloár prófastdœmi | |||||||||||||
ca 1550 | Rakkestad prosti | Follo prosti | |||||||||||||
Fra ca 1560 | Øvre Borgesyssel (og Follo) prosti | ||||||||||||||
1749 | Mellem Borgesyssel prosti | Øvre Borgesyssel prosti | |||||||||||||
Prestegjeld | Aremark | Rødenes | Trøgstad | Askim | Eidsberg | Rakkestad | Spydeberg | Skiptvet | Hobøl | Vestby | Kråkstad | Ås | Drøbak | Nesodden | Oppegård |
1973 | Østre Borgesyssel prosti | (del av) Vestre Borgesyssel | (del av) Follo prosti |