I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Kay Fisker fra en bred og fullstendig tilnærming. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i sentrale aspekter knyttet til Kay Fisker, analysere virkningen, implikasjonene og mulige fremtidsperspektiver. Kay Fisker er et tema av stor relevans i den nåværende konteksten, så det er viktig å forstå dens dimensjoner og omfang. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse tar vi sikte på å kaste lys over Kay Fisker, og tilby leseren en detaljert og streng visjon som lar dem fordype seg i dette emnet på en dyp og berikende måte.
Kay Fisker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Kay Otto Fisker 14. feb. 1893[1][2][3][4] ![]() Frederiksberg | ||
Død | 21. juni 1965[5][1][2][4]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[6] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
C.F. Hansen-medaljen
Heinrich Tessenow Medal (1964) Prins Eugen-medaljen (1958) Eckersbergmedaljen (1926) Kommandør av Dannebrogordenen Dannebrogordenens hederstegn | ||
Kay Otto Fisker (født 14. februar 1893 i Frederiksberg, død 21. juni 1965) var en dansk arkitekt og professor ved Kunstakademiet. Han var eksponent for en nasjonalt formet versjon av den internasjonale funksjonalismen. Han har blant annet vært med og tegnet Aarhus Universitet, som er tatt opp i Kulturkanonen.[7]
Fisker ble født på Frederiksberg. Han tok realeksamen i 1909 og gikk på Kunstakademiets Arkitektskole fra 1909 til 1920, da han tok avgangseksamen som arkitekt. I studietiden var han ansatt på Anton Rosens arkitektkontor fra 1912, i Stockholm hos Sigurd Lewerentz og Gunnar Asplund i 1916 og hos Hack Kampmann i København fra 1918.