I artikkelen Helge Rode skal vi fordype oss i et tema som angår oss alle på en eller annen måte. Uavhengig av alder, yrke eller personlige interesser, er dette temaet relevant for alle. Langs disse linjene vil vi utforske ulike aspekter, data og meninger knyttet til Helge Rode, med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon av emnet. Enten vi er kjent med Helge Rode eller det er første gang vi hører om det, inviterer denne artikkelen oss til å reflektere, lære og stille spørsmål ved vår egen forståelse av Helge Rode.
Helge Rode | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. okt. 1870[1][2][3]![]() Frederiksberg | ||
Død | 23. mars 1937[1][2][3]![]() Frederiksberg | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, lyriker, litteraturkritiker ![]() | ||
Ektefelle | Edith Rode (1905–)[4] | ||
Far | Gotfred Rode | ||
Mor | Margrethe Vullum | ||
Søsken | Ove Rode (familierelasjon: eldre bror) | ||
Barn | Ebbe Rode Mikal Rode Asta Bang Gregers Rode | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Frederiksberg Ældre Kirkegård[5] | ||
Utmerkelser | Holger Drachmann-legatet (1918)[6] Fortjenstmedaljen i gull (1922)[4] | ||
Helge Rode (1870–1937) var en dansk dikter, forfatter og kritiker.[7]
Han var sønn av høyskoleforstander Gotfred og Margrethe Rode, bror til journalisten og politikeren Ove Rode, dattersønn av politikeren Orla Lehmann. Hans mor flyttet til Norge med sine to sønner i 1879 etter farens død og giftet seg igjen med den norske skribenten og folketaleren Erik Vullum. Dermed tilbrakte Helge Rode sine ungdomsår i Norge.
Helge Rode var gift med dikteren Edith Rode og fikk fire barn, Asta, Gregers, Mikal og Ebbe.
Helge Rode var bidragsyter og medarbeider ved bl.a. Politiken, Illustreret Tidende og Berlingske Tidende.
Hans mest kjente enkeltstående verker er tekster til sangene Som en rejselysten flåde og Min pige er så lys som rav fra hans skuespill Moderen med musikk av Carl Nielsen, samt Du gav os de blomster, som lyste imod os med melodi av Otto Mortensen. Disse sangene finnes bl.a. i Højskolesangbogen, og sistnevnte er utvalgt til Kulturkanonen.[8] I 1896 skrev han teksten til sangen Der er ingenting i verden så stille som sne med melodier av Sigurd Lie i 1899, Thomas Laub og Povl Hamburger.
Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård.