I dag vil vi snakke om Harald Lander. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene, og Harald Lander dekker et bredt spekter av aspekter som spenner fra historie til nåtid. I denne artikkelen skal vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Harald Lander, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunn. Vi vil fordype oss i røttene, analysere utviklingen over tid og undersøke dens relevans i dag. Harald Lander er et tema som utvilsomt skaper stor interesse og debatt, så vi håper å gi en klar og fullstendig visjon om det.
Harald Lander | |||
---|---|---|---|
Født | 25. feb. 1905[1][2][3][4]![]() København | ||
Død | 14. sep. 1971[1][2][3][4]![]() København Rigshospitalet[5] | ||
Beskjeftigelse | Koreograf, ballettdanser ![]() | ||
Ektefelle | Margot Lander (1932–1942) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Sankt Markus kirke)[5] Toni Lander (1950–1964) (avslutningsårsak: annulment)[5] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Holmens kirkegård[6] | ||
Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1938)[5] Dannebrogordenens hederstegn (1948)[5] Ingenio et arti (1969)[5] |
Harald Alfred Bernhardt Stevnsborg Lander (født 25. februar 1905 i København, død 14. september 1971 samme sted[7]) var en dansk ballettmester og koreograf. Fra 1932 til 1951 var han sjef for Den Kongelige Ballet. Derfra ble han avskjediget etter en kontroversiell og meget omtalt sak, som involverte blant annet kolleger og den konservative undervisningsminister Flemming Hvidberg.[8] Siden skapte Lander seg en karrière som ballettsjef i Paris. Lander var gift med Margot Lander og siden Toni Lander.
Som koreograf skapte han i 1947 Etudes med musikk av Knudåge Riisager, verket ble i 2006 tatt inn i Danmarks kulturkanon.[9]
Lander ble ridder av Dannebrogordenen i 1938, fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1948 og mottok medaljen Ingenio et arti i 1969.[7]