I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Kaskadeand på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra hans innflytelse på teknologi til hans rolle i populærkulturen, har Kaskadeand satt et betydelig preg på den moderne verden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Kaskadeand har formet vår tro, verdier og atferd, og hvordan dens fortsatte tilstedeværelse fortsetter å påvirke livene våre i dag. Denne artikkelen søker å gi en dypere forståelse av Kaskadeand og dens relevans i dagens verden, samt reflektere over dens fremtid og utvikling.
Kaskadeand | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Hymenolaimus malacorhynchos Gmelin, 1789 | |||
Populærnavn | |||
kaskadeand,[1] blåand[2] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Underfamilie | Ender | ||
Tribus | Hymenolaimini | ||
Slekt | Hymenolaimus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() EN — Sterkt truet[3] | |||
Økologi | |||
Habitat: | akvatisk, hurtigflytende elver og bekker | ||
Utbredelse: | New Zealand (endemisk) | ||
Inndelt i | |||
|
Kaskadeand eller blåand (Hymenolaimus malacorhynchos) er en art i underfamilien ender (Anatinae), som er én av fire underfamilier i andefamilien (Anatidae). Arten er endemisk for New Zealand. Arten står på IUCNs rødliste og blir av BirdLife International klassifisert som sterkt truet av utryddelse.[3]
Kaskadeand sorterer som eneste art i slekten Hymenolaimus, som er monotypisk og tilhører tribuset Hymenolaimini som eneste slekt.[4] Arten har således ingen nære slektninger.
Det er uklart om arten i seg selv er monotypisk eller ikke. Det er beskrevet to varianter (en på Sørøya og en annen på Nordøya), men det har vært uklart om disse bør klassifiseres som selvstendige underarter eller økotyper. En su die publisert i 2007 bekrefter stor genetisk forskjell mellom de to variantene,[5] som i HBW Alive føres opp som distinkte underarter, uten at Carboneras & Kirwan (2018) tar stilling til spørsmålet.[4]
Kaskadeand måler cirka 53–54 cm. Hannen veier normal cirka 820–1 077 g, hunnen cirka 680–870 g. Fjærdrakten er hovedsakelig skiferblå, men den har et grønnaktig skinn på hodet, nakken og ryggen, og kastanjefargede flekker på brystet. De ytre sekundærfjærene har hvitt i tuppene og sorte markeringer mot de indre sekundærfjærene og tertialene. Hunnen er gjennomsnittlig noe mindre enn hannen, og hun har færre kastanjefargede flekker på brystet.[4]
Arten trives i små fjellelver og bekker med hurtigflytende vann, der habitatet rundt har god vegetasjon.[4]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[6] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][7] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.